Ny SFI-artikkel om effektive metoder for å kostnadsberegne bruken av digitale helseapper
Digitale helseintervensjoner har vokst raskt de siste årene, men den metodiske veiledningen for å utføre økonomiske evalueringer har ikke holdt tritt. Spesielt finnes det ingen systematisk veiledning for å estimere program- eller intervensjonskostnadene til digitale tjenester i helsevesenet.
Zareen Abbas Khan (til høyre i foto) ved St. Olavs Hospital er hovedforfatter for artikkelen som nå er publisert i tidsskriftet Pharmacoeconomics (springer.com):
Artikkelen inngår i Zareen sitt doktorgradsarbeid, og hun er tilknyttet Forhelse SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon), arbeidspakke 2: Kostnad-nytte. Arbeidspakken har som oppgave å undersøke om digitale psykologiske behandlinger er kostnadseffektive, samt faktorer som kan ha betydning for kostnadseffektivitet. Resultater fra artikkelen viser vei for å kunne standardisere estimat av programkostnad for digitale helseintervensjoner. Kostnader er beregnet per pasient.
Artikkelen gir en strukturert gjennomgang av hvilke kategorier av ressurser og aktiviteter som bør kartlegges når kostnadseffektivitet er tema. Metoden er basert på en sjekkliste på fem kategorier av kostnader: 1) Utvikling 2) Forskning 3) Teknisk drift og vedlikehold 4) Organisatorisk implementering og 5) Behandlertid.
Beregninger fra selvhjelpsapp for forebygging av svangerskapsdepresjon.
Beregningene i studiet er gjort for bruk av Mamma Mia, en app til bruk blant gravide for å forebygge svangerskapsdepresjon. Sjekklisten viste seg nyttig og fremhevet betydningen av de ulike kategoriene som utgjør programkostnadene. For eksempel, selv om involvering av helsepersonell i Mamma Mias «blandingsversjon» er lav, mer enn doblet det programkostnaden per pasient. På samme måte bidro sjekklisten til å belyse områder hvor det er behov for videre forskning, for eksempel veiledning om estimering av antall brukere av en digital helsetjeneste. Bak utprøvingen av det digitale verktøyet Mamma Mia står bedriftspartner ChangeTech sammen med Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst.
I tråd med den vitenskapelige litteraturen understreker vi i artikkelen at programkostnadene ved digitale helsetjenester vil variere i henhold til kompleksitet og teknologiens modenhet. Sjekklisten som nå er utviklet er fleksibel og kan tilpasses selv-hjelps-applikasjoner, bruk av kunstig intelligens, samt intervensjoner som krever ulik grad av personellinnsats. Den kan også brukes som et verktøy for iterativ kostnadsberegning, slik at analytikeren kan oppdatere programkostnadsestimater etter hvert som intervensjonen modnes.