Møt lederen for arbeidspakke 4, Robin Kenter

Forhelse har til sammen fire arbeidspakker; effektivitet, kostnad-nytte, tidlig metodevurdering og implementering. Psykolog Robin Kenter er forsker og post doc, og er leder i arbeidspakke 4 Implementering.

Vi tok oss en prat med Robin om hva arbeidspakke 4 skal ha ansvar for i Forhelse og hva hun tenker om digitalisering av helsetjenester.

Hva er målet til arbeidspakken du er leder for?

–I første omgang er målet å forstå hva som fremmer og hemmer bruken og implementeringen av digitale psykiske helsetjenester på ulike nivå, sier Kenter.

Ifølge Kenter er PhD kandidat Beate Standal i Arbeidspakke 4 er allerede i gang med en kvalitativ utforskning av determinanter gjennom intervjuer og fokusgrupper med de som jobber med digitale helsetjenester. Ut i fra dette håper de å få svar på hva terapeuter og ledere trenger for å få en mer effektiv implementering og økt bruk av veiledet internettbehandling.

–Vi håper at det vi finner kan bidra til å gjøre veiledet internettbehandling tilgjengelig for flere som kan ha nytte av det. Gjennom intervjuene kan vi også få kunnskap om fremtidig bruk av skreddersydde implementeringsverktøy som støtter de arbeidet DPS’er og sykehus allerede er i gang med. Ved å bruke skreddersydde implementeringsstrategier, og forskning på effekten av disse, håper vi å kunne bidra til en mer bærekraftig og effektiv implementering. Dette kan føre til at nettbehandling blir et behandlingstilbud på lik linje med eksisterende tilbud, og at vi når ut til flere slik at terskelen for å søke hjelp blir lavere, sier Kenter.

Hvilken nytte tenker du dette vil ha for helsetjenesten og helsenæringen?

–Per i dag er mange i Norge godt i gang med å prøve og implementere digitale psykologiske helsetjenester. Noen får gode resultat, andre strever. Alle prøver seg frem på egenhånd, og det finnes lite kunnskap om effektive implementeringsstrategier når det kommer til psykologiske helsetjenester.

Å tilby en ny (digital) intervensjon krever ganske mye. Det kan for eksempel innebære at man må organisere seg på en helt ny måte, forholde seg til nye arbeidsprosesser, lære opp personell, tenke og handle nytt, og opprette nye aktiviteter. Innføring av digitale psykiske helsetjenester endrer den eksisterende måten å tilby helsetjenester og det gjør det mer komplekst, sier Kenter.

Kenter forklarer videre at i arbeidspakke 4 bruker de Normalization process theory (NPT) som fokuserer på normaliseringsprosessen i innføring av digitale psykologiske intervensjoner i helsevesenet. Teorien hjelper de å forstå digitalisering, utfordringer med å innføre digitale psykiske helsetjenester og organisasjonsendringer som helhetlig prosess.

–Digitale psykiske behandlinger viser seg å ha gode resultater i forskningsstadier og de er i tillegg skalerbare. Det kan gi flere et god tilbud, men da må vi vite hvordan vi gjør det på best mulig måte, og evaluere eventuelle feil og fallgruver i implementeringen. I tillegg er samarbeid viktig, slik at flere får nytte av kunnskapen. Forskningen som foregår i vår arbeidspakke kan forhåpentligvis effektivisere implementeringsprosessene og gi et bedre utfall. Økt kunnskap om innføring av digitale intervensjoner i eksisterende helsetjenester er relevant for både helsearbeidere, helsesektoren og samfunnet, legger Kenter til.

Hva håper du blir utviklingen innen digitale helsetjenester i årene fremover?

–Jeg tror digitalisering og innføring av ny teknologi er her for å bli. Jeg håper vi kan gå mot personalisert og adaptiv behandling, slik at rett behandling blir gitt til rett person, i rett tid. Jeg tror teknologi kan bidra til det. I tillegg håper jeg at teknologi kan bidra til å redusere behandlingstyngden, at pasienter/brukere ikke blir overlesset med f.eks. spørreskjema og rapportering av «hjemmelekser», men at teknologien kan hjelpe til ved bruk av sensor data og digital phenotyping, slik at det blir lettere for pasienten og behandleren å følge med på pasientens symptomer og fremgang i behandlingen, sier Kenter.

Hva tenker du er de største utfordringene med digitalisering av helsetjenester?

–De store utfordringene ligger trolig i implementeringsprosessen. Vi har vært ganske flinke å utvikle psykologiske intervensjoner, og har en måte å gjøre det på som gjør at sluttbrukerens behov og preferanser er med fra start til slutt.

I følge Kenter finnes det mange effektive og brukervennlige intervensjoner, men mange land sliter med å implementere det som et likestilt tilbud i helsevesenet. Ikke bare i Norge, men i hele verden viser det seg å være en krevende jobb og det er blitt ulike løsninger i forskjellige land.

Hva håper du blir sluttresultatet i Forhelse?

–Forekomsten av psykiske lidelser overstiger det helsetilbudet som finnes i dag. Det er altfor få som får tilgang til de psykiske helsetjenestene de trenger. Jeg håper inderlig at vi gjennom Forhelse kan gjøre kvalitetssikrede psykologiske helsetjenester lett tilgjengelig for de som trenger dem, legger hun til.

Les mer om Arbeidspakke 4 her: Arbeidspakke 4.