Forhelse samarbeider med sykepleiestudiet på VID
Tre sykepleierstudenter fra VID vitenskapelige høgskole; Karoline Bjørge, Miriam
Pedersen og Mille Torvik Grorud, har i seks uker hatt praksis hos Forhelse, i faget «Innovasjon og helseledelse». I løpet av praksisperioden har de deltatt i Forhelse sitt oppstartsarbeid med å utvikle en forskningsbasert helseapp for ungdom (16 til 18 år) med depresjonssymptomer.
VIDs utgangspunkt for samarbeidet var at brukermedvirkning skulle ha hovedfokus i prosjektet, å få involvert ungdommens meninger om hvordan appen best kan utvikles. Studentene foretok derfor intervjuer med 9 elever ved Åsane Videregående skole, for å samle inn data til bruk for en brukerstyrt apputvikling. De hadde også intervju med en forsker hos Forhelse, og fikk da innsikt i det forskningsbaserte arbeidet i prosjektet.
Forhelses faglige utgangspunkt er at den nye selvhjelpsappen skal vektlegge 5 grunnleggende behov i ungdommens hverdag: meningsfulle aktiviteter, sunn tankegang, mål og planer, sunne rutiner og sosiale relasjoner. Ønsket er at brukerne skal registrere at de har arbeidet med alle disse 5 behovene i løpet av en uke, slik at behandler kan vurdere hvordan aktivitetene påvirker deres psykiske helse.
Ungdommen ønsker enkle, brukervennlige apper
Elevene som ble intervjuet vår positive til helseapp, men la vekt på at verktøyet måtte være enkelt i bruk, lett forståelig og gjerne med bruk av video. De ønsket at appen skulle ha muligheter for å legge til egne aktiviteter for hver bruker, at det skulle være rom for fleksibilitet. Ungdommen ga uttrykk for at det er ønskelig å ha tilgang også til terapeuthjelp, at kontakt med terapeut vil virke betryggende. De foretrekker chat i stedet for telefonsamtale.
– Elevene hadde fra før lite kunnskap om digitale helseverktøy. I intervjuene kom det frem at noen ungdommer i denne aldersgruppen (16-18 år) hørte vel så mye på influensere som på helsevesenet når helseprodukter ble anbefalt, forteller studentene.
Mangel på kunnskap kan motvirke bruk av digitale helseverktøy
Studentene fra VID ser behovet for digitale helsetjenester i helsevesenet, men ser også utfordringer. De mener at ikke bare eldre men også unge mennesker kan være skeptisk til å bruke digitale helseverktøy. Behandlingsformen er ny, og mange vet ikke hva det innebærer. Tradisjonell oppfatning er at menneskelig kontakt er viktigst. Det vil derfor være viktig å formidle at appene er helsehjelp basert på forskning og grundig utviklingsarbeid.
Som elevene tenker også studentene at terapeut samtaler må tilbys i tillegg til de digitale tjenestene, men avhengig av type behandling, i lavere grad når verktøyet skal brukes som et lavterskeltilbud.
Involverte studenter rigges for behandlerrollen
Sykepleierstudentene sier det har hatt stor verdi for dem å ha fått kjennskap til det arbeidet som legges til grunn for utvikling av appen. De har lest forskningsartikler og hatt samtale med forskere, og dermed fått kunnskap og forståelse for det grundige arbeidet som blir utført før en app godkjennes. De fikk god informasjon om forskernes tverrfaglige tilnærming til problemstillingen.
– Behandlere som allerede i studietiden har fått kunnskap og forståelse av hvor grundig appene er utviklet, har mye bedre forutsetning for å ta i bruk verktøyet i sitt arbeid som behandler, sier Karoline, Miriam og Mille.
De mener også at brukermedvirkning er viktig. Ungdom som blir informert om at unge har medvirket i utvikling av en forskningsbasertapp, opplever trolig dette som et godt argument for at appen er nyttig og aktuell for dem.
Studentene syntes det var spennende og lærerikt å få delta i et innovasjonsprosjekt, og rakk i løpet av praksisperioden i Forhelse å få presentert en prototype på appen for unge med angst og depresjonsvansker. Forhelse takker for et meget godt samarbeid!
VID studentenes oppgave hos Forhelse: Brukermedvirkning i utvikling av digitale helsetjenester innenfor transdiagonistisk behandling for unge med angst og depresjonslidelser.
Om Transdiagnostisk teori og behandling: Transdiagnostisk teori og behandling er rettet mot å forstå og endre de felles og spesifikke prosessene ved ulike psykiske lidelser. Dette kan indikere at en transdiagnostisk tilnærming med fokus på felles underliggende mekanismer kan være vellykket i behandlingen av komorbide psykiske lidelser som f. eks angst og depresjon. En forståelse av transdiagnostiske prosesser kan føre til en behandling som er mer spesifikt tilpasset hver klient enn rettet mot den enkelte lidelse pasienten har. Dermed kan slike tilnærminger gi terapeuten viktige indikasjoner på hvor hovedfokuset i terapien bør ligge.