Spiseforstyrrelser er en gruppe alvorlig psykiske lidelser som rammer flere og flere unge. Det finnes evidensbaserte behandlinger, men mange vegrer seg for å ta imot hjelp. Av de som søker hjelp dropper mange ut av behandling og et høyt antall har tilbakefallene sykdomsperioder. Studier viser at digitale behandlinger for spiseforstyrrelser kan øke tilgangen til behandlingen, redusere symptomer og antall tilbakefall. Det mangler imidlertid digitale behandlinger for ungdom. Hovedmålet med denne studien var å utforske perspektivene til ungdom som har egen erfaring med spiseforstyrrelser, på faktorer de anså for å være relevante i utviklingen av en ny digital behandling.
Studien er en kvalitativ intervensjonsutviklingsstudie. Ungdommenes perspektiver ble utforsket gjennom semistrukturert intervjuer. Datainnsamling, koding og analyse ble utført ved å bruke prinsippene for refleksiv tematisk analyse. Deltakerne var ungdom i alderen 16–19 år, med en selvrapportert spiseforstyrrelse. Totalt 16 ungdommer deltok i studien, alle jenter. Gjennomsnittlig alder var 17 ½ år (SD = 1,01). Ungdommenes perspektiv på utviklingen av en ny digital behandling ble oppsummert i tre hovedtema:
Tilrettelegge for selvinnsikt og endringsberedskap
Styrke mellommenneskelige relasjoner og redusere sosial isolasjon
Sikre at en føler seg sett, og motivere til regelmessig bruk
Denne studien gir et unikt innblikk i perspektivene til ungdom som har egen erfaring med spiseforstyrrelser. Implementering av ungdoms perspektiver i utviklingen en ny digital behandling for spiseforstyrrelser kan optimalisere opptak og engasjement.
Forhelse deltok på nordisk nevropsykologisk konferanse
28-30.august var det duket for nordisk nevropsykologisk konferanse i Trondheim. Tre ansatte fra Forhelse deltok med poster og presentasjon.
Forsker Sunniva Brurok Myklebost og forskningskonsulent Karine Gjerde Bevan (bildet over) deltok med en poster som viste resultater fra Myklebost sin studie på kognitive vansker etter kreftbehandling. Posteren viste noen av de kvantitative funnene fra studien. Studien hadde som mål å utforske erfaringene til kreftoverlevere og helsepersonell angående kognitive vansker etter kreft (CRCI) og tilgang til behandling for disse vanskene. Undersøkelsen ble distribuert digitalt gjennom pasientorganisasjoner og helseorganisasjoner, hvor totalt 725 kreftoverlevere og 98 helsepersonell innen kreftbehandling svarte på undersøkelsen.
Kreftoverlevere rapporterte at CRCI «ofte eller veldig ofte» negativt påvirket deres: arbeids-/skolefunksjon (54%), mental helse (50%), grubling og bekymringer (61%), kontroll over eget liv (55%), og identitet (54 %). Helsepersonell opplevde at CRCI hos deres pasienter «ofte eller svært ofte» hadde negativ innvirkning på: arbeid/skolefunksjon (90,4 %), psykisk helse (81,7 %), grubling og bekymringer (86,6 %), kontroll over eget liv ( 73,1 %) og identitet (67,1 %).
Til tross for disse utfordringene var det få kreftoverlevende som svarte å ha «ofte eller veldig ofte» mottatt: informasjon om CRCI (3,9 %), spørreskjemaer for å vurdere CRCI (1,1 %), nevropsykologisk vurdering (1,4 %), strategitrening (1,7 %), eller datastyrt kognitiv trening (0,6 %). Mens helsepersonell rapporterte å ha «ofte eller veldig ofte» gitt kreftoverlevere: informasjon om CRCI (71,3%), spørreskjemaer for å vurdere CRCI (6,3%), nevropsykologisk vurdering (1,3%), strategitrening (40,1%), eller datastyrt kognitiv trening (1,3 %).
Resultatene understreker en felles forståelse av den negative effekten av kognitive vansker etter kreft, og et udekket behandlingsbehov for kreftoverlevere som opplever kognitive vansker.
Forsker ved Forhelse Emilie Sektan Norby (bildet til venstre) deltok også på konferansen innen nevropsykologi. Hun holdt fredagen en presentasjon om sitt doktorgradsarbeid omkring en studie som kombinerte gruppesamtaler og bruk av en app for emosjonsregulering hos voksne med ADHD, inspirert av prinsipper for dialektisk atferdsterapi.
I tillegg presenterte Emilie sitt pågående arbeid med en ny ADHD-app for ungdom som er tilknyttet prosjektet UngMeistring i Forhelse.
Norges Forskningsråd
Norges forskningsråd er en forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene og fordeler årlig rundt ti mrd. kr. til forsking og innovasjon.
Universitetssykehuset i Nord-Norge
Som universitets - og regionsykehus for Nord-Norge har UNN et særlig ansvar. UNN skal gi likeverdige og høyspesialiserte helsetjenester av internasjonal klasse i en landsdel med store avstander, spredt befolkning og et utfordrende klima. Dette gjøres i et nært lagspill med Helse Nord RHF, øvrige helseforetak i regionen og private aktører.
Et år inn i arbeidet
I april 2022 startet det fireårige prosjektet UngMeistring opp for fullt. Prosjektet skal utvikle og forske på effekten av 8 digitale selvhjelp-og terapeutveiledet program for barn og unge med ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Hva har skjedd siden oppstart?
Du kan lese mer om UngMeistring-prosjektet her: Om UngMeistring
UngMeistring har i løpet av året lagt et godt fundament for de neste årene med innledende idémyldring og stort innsiktarbeid i de ulike diagnose-pakkene. Alle pakkene er godt i gang, foruten om depresjon som vi avventer litt med å starte opp. Det er blitt gjort innledende intervjuer med brukere og behandlere for kartlegging av behov. Innsikten legger grunnlaget for PhD-stipendiatenes første artikkel. Basert på dette arbeidet er prosjektet nå i utviklingsfasen av programmene. Teamet som står for innholdsproduksjon er godt i gang og jobber tett med fagansvarlige og utviklere for å sammen finne de beste løsningene.
Arbeidspakkeleder Lisbeth Sandtorv, designer Thea Stangeby og innholdsprodusent Ingvild Skage jobber med visuell stil i ADHD-programmet.
I mai var det dessuten duket for de første brukertestene i Helse Bergen og Helse Fonna. Denne runden hadde som formål å teste konsept, design og overordnet tematikk for programmene for ADHD og spiseforstyrrelser. Engasjerte ungdommer ga god tilbakemelding som vil være viktige bidrag for veien videre. Vi opplever at denne måten å arbeide på gir hensiktsmessig tilbakemelding og forståelse av gruppen. Et tett samarbeid med fokus på brukerinvolvering er vesentlig for å treffe nettopp den gitte målgruppen, og kan i større grad lede til at programmet faktisk blir tatt i bruk og implementert slik en ønsker. I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst.
Vi gleder oss til fortsettelsen av det spennende arbeidet.
Arbeidspakkeleder Esther Espestt og designer Thea Stangeby gjennomførte brukertest med ungdommer i mai. Ungdommene kom med innspill på visuell stil, innhold og egne tanker om hvordan en digital behandling kan lages.
I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst. Prosjektgruppen består av arbeidspakkeleder Lars Ravn Øhlckers som er rådgiver ved Klinikk PH barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger, samt psykologstudentene Majen Bjerke og Pia Rygg Hauge. De har også med seg en rekke fagpersoner i referansegruppen, samt en klasse med ungdommer som har psykologi valgfag. Teamet i Stavanger har jobbet godt med innsikt og konsept, og har sammen med et designbyrå utformet første prototype som de har testet på ungdom.
I arbeidspakken H6 IKT- og Pasientsikkerhet har vi jobbet sammen med DigiUng og Digitaliseringsdirektoratet for å utforske hvordan man kan gjøre tilgjengeligheten til MinID for ungdom 13-15 enklere. Vi håper dette kan bidra til at flere tar i bruk digitale tjenester, og at det etter hvert også vil bli enklere å få tilgang til høyeste sikkerhetsnivå for de yngste i befolkningen.
Til venstre ser du psykologstudent Majen Bjerke fra prosjektgruppen H4 Angst som har etablert samarbeid med psykologisklassen ved Stavanger Katedralskole. Disse har fått undervisning om angst, deltatt i fokusgruppeintervju, og vil bidra med
Digitale helse-dager 2023
Også i 2023 var Forhelse godt representert på Digital helse-dager. I år satte konferansen søkelys på hvordan vi kan digitalisere på en måte som gir gode helsetilbud, som avlaster personell, og som inkluderer uten å ekskludere. Konferansen fremmet innbyggernes perspektiv, og utforsket hva kommune, sykehus, forskning, utdanning og næringsliv kan få til sammen. Vi i Forhelse var en av flere aktører som bidro med flere innlegg for å belyse disse viktige temaene.
Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne
I bolken «Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne» snakket vår prosjektleder for UngMeistring, Kristin Hogstad Bruvik, om hvordan vi bedre kan involvere ungdom i forskning og utvikling. Hun fortalte om hvordan Pilot Helse prosjektet, bestående av en rekke partnere fra ulike sektorer, bruker Person Based Approach for å få et felles språk mellom helse, næring, forskning og andre offentlige aktører. Når vi skal inkludere ungdommer med diagnoser må vi være særlig varsomme, og forholder oss til forskningsetiske retningslinjer, personvern og helselovgivning.
Brukerrepresentanten Stine Hope Spjeld
Avslutningsvis i denne bolken oppsummerte brukerrepresentanten vår Stine Hope Spjeld temaet fra Innbyggerens perspektiv. Hun delte sine erfaringer fra arbeide som brukerrepresentant i Forhelse, og gode metoder for å fremme brukerstemmens kraft. Stine understreket betydningen av reell brukermedvirkning og at uavhengig av metode for brukermedvirkning skal brukeren både ha mulighet og tilgang til å påvirke, endre og utvikle. Det er viktig at brukerne blir involvert i prosjektene på et tidlig stadium slik at stemmene deres både kan og vil bli lyttet til. Brukernes perspektiv må tas på alvor og det som fungerer godt innen brukermedvirkning i dag må vi fortsette med.
Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester
Det første innlegget i bolken «Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester» kom fra vår PhD stipendiat Maren Storetvedt. Hun presentere det foreløpige arbeidet i sitt PhD-prosjekt: Ung ADHD – et digitalt mestringsprogram: En kvalitativ studie med fokus på ungdommers ønsker og behov. Da den første datainnsamlingen nå var ferdig vil Maren arbeide videre med å analysere de 16 kvalitative intervjuene som ble gjort av ungdommer mellom 13-16 år diagnostisert med ADHD. Innsikten fra denne studien skal aktivt brukes i utviklingen av et digitalt mestringsprogram for ungdom med ADHD. I prosjektet tror de på at innsikten fra ungdommene vil bidra til at programmet oppleves relevant og anvendelig. Storetvedt forteller at det var nyttig å presentere prosjektet på konferansen både for å få trent på forskningsformidling og for å få innspill og idéer til det pågående arbeidet.
I del 2 av Forskningskonferansen presenterte Beate Standal sine foreløpige funn fra den første studien i sitt PhD-prosjekt. Beate har intervjuet ansatte på klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling for å se på barrierer når det kommer til implementering av veiledet internettbehandling. Analysen av intervjuene identifiserte tre viktige hovedområder. Det førte var «Pasient valg», dette er knyttet til oppfatningen av at pasienten selv skal kunne velge behandling. Det andre var «Passende pasienter», som handler om troen på at noen pasienter er bedre egnet for veiledet internettbehandling enn andre. Det tredje området, «Borddekking», refererer til de kontekstuelle faktorene som påvirker implementeringen, som økonomi, arbeidsforhold, juridiske avtaler m.m. Studien viser at forståelsen av de elementene som påvirker implementeringen av veiledet internettbehandling også må adressere hvordan pasienten blir konstruert sammen med de andre kontekstuelle faktorene.
Det var også flere av våre samarbeidspartnere som hadde gode bidrag både som foredragsholdere og på stands, som for eksempel Bergen kommune, YouWell og DigiUng. Vi i Forhelse er stolt av våre medarbeidere og det vi får til sammen med alle våre fantastiske partnere. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med å øke tilgangen på trygge og kunnskapsbaserte helsetjenester ved bruk av digital teknologi og ser allerede frem til neste års konferanse.
Attensi
Attensi er en global leder innen spillbaserte simuleringer. Løsningene våre kombinerer avansert 3D-modellering med dyp innsikt i menneskelig atferd og psykologi og brukes til å trene ansatte i autentiske situasjoner som involverer samhandling mellom mennesker og bruk av programvare- og systemer.
Bømlo kommune
Noverande Bømlo kommune vart til 01.01.63, etter samanslåing av dei tre kommunane Bømlo kommune, Moster kommune og Bremnes kommune. Bømlo har eit innovativt næringsliv kjenneteikna av skapar- og berekraft – heilt frå den første industriarbeidsplassen på Hespriholmen for 10.000 år sidan. Kombinasjonen av ei rekke verksemder innan maritim industri, bygg & anlegg, handel og service gjer arbeidsplassane robuste i skiftande konjunkturar og marknader.
DigiUng/ Helsedirektoratet
DigiUng er et program for å samle offentlige tjenester og informasjon for ungdom på ett sted. Ung.no er kommunikasjonskanalen. Flere titalls aktører innen statlig, kommunal, frivillig og privat sektor og fra akademia deltar i DigiUng-programmet. DigiUng-programmet ledes av Helsedirektoratet, Bufdir og Direktoratet for e-helse
Sykehusinnkjøp
Sjukehusinnkjøp HF skal utøve ei spesialisert og profesjonell innkjøpsteneste for spesialisthelsetenesta. Føretaket er delt inn i seks divisjonar: divisjon nasjonale tenester, divisjon legemiddel, divisjon nord, divisjon Midt-Noreg, divisjon sør-øst og divisjon vest. I tillegg har vi ein felles stab med støttefunksjonar, ein økonomifunksjon, og ei avdeling for forretningsutvikling.
