Norges Forskningsråd

I april 2022 startet det fireårige prosjektet UngMeistring opp for fullt. Prosjektet skal utvikle og forske på effekten av 8 digitale selvhjelp-og terapeutveiledet program for barn og unge med ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Hva har skjedd siden oppstart?
Du kan lese mer om UngMeistring-prosjektet her
UngMeistring har i løpet av året lagt et godt fundament for de neste årene med innledende idémyldring og stort innsiktarbeid i de ulike diagnose-pakkene. Alle pakkene er godt i gang, foruten om depresjon som vi avventer litt med å starte opp. Det er blitt gjort innledende intervjuer med brukere og behandlere for kartlegging av behov. Innsikten legger grunnlaget for PhD-stipendiatenes første artikkel. Basert på dette arbeidet er prosjektet nå i utviklingsfasen av programmene. Teamet som står for innholdsproduksjon er godt i gang og jobber tett med fagansvarlige og utviklere for å sammen finne de beste løsningene.
I mai var det dessuten duket for de første brukertestene i Helse Bergen og Helse Fonna. Denne runden hadde som formål å teste konsept, design og overordnet tematikk for programmene for ADHD og spiseforstyrrelser. Engasjerte ungdommer ga god tilbakemelding som vil være viktige bidrag for veien videre. Vi opplever at denne måten å arbeide på gir hensiktsmessig tilbakemelding og forståelse av gruppen. Et tett samarbeid med fokus på brukerinvolvering er vesentlig for å treffe nettopp den gitte målgruppen, og kan i større grad lede til at programmet faktisk blir tatt i bruk og implementert slik en ønsker. I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst.
Vi gleder oss til fortsettelsen av det spennende arbeidet.
I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst. Prosjektgruppen består av arbeidspakkeleder Lars Ravn Øhlckers som er rådgiver ved Klinikk PH barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger, samt psykologstudentene Majen Bjerke og Pia Rygg Hauge. De har også med seg en rekke fagpersoner i referansegruppen, samt en klasse med ungdommer som har psykologi valgfag. Teamet i Stavanger har jobbet godt med innsikt og konsept, og har sammen med et designbyrå utformet første prototype som de har testet på ungdom.
I arbeidspakken H6 IKT- og Pasientsikkerhet har vi jobbet sammen med DigiUng og Digitaliseringsdirektoratet for å utforske hvordan man kan gjøre tilgjengeligheten til MinID for ungdom 13-15 enklere. Vi håper dette kan bidra til at flere tar i bruk digitale tjenester, og at det etter hvert også vil bli enklere å få tilgang til høyeste sikkerhetsnivå for de yngste i befolkningen.
Til venstre ser du psykologstudent Majen Bjerke fra prosjektgruppen H4 Angst som har etablert samarbeid med psykologisklassen ved Stavanger Katedralskole. Disse har fått undervisning om angst, deltatt i fokusgruppeintervju, og vil bidra med
Også i 2023 var Forhelse godt representert på Digital helse-dager. I år satte konferansen søkelys på hvordan vi kan digitalisere på en måte som gir gode helsetilbud, som avlaster personell, og som inkluderer uten å ekskludere. Konferansen fremmet innbyggernes perspektiv, og utforsket hva kommune, sykehus, forskning, utdanning og næringsliv kan få til sammen. Vi i Forhelse var en av flere aktører som bidro med flere innlegg for å belyse disse viktige temaene.
I bolken «Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne» snakket vår prosjektleder for UngMeistring, Kristin Hogstad Bruvik, om hvordan vi bedre kan involvere ungdom i forskning og utvikling. Hun fortalte om hvordan Pilot Helse prosjektet, bestående av en rekke partnere fra ulike sektorer, bruker Person Based Approach for å få et felles språk mellom helse, næring, forskning og andre offentlige aktører. Når vi skal inkludere ungdommer med diagnoser må vi være særlig varsomme, og forholder oss til forskningsetiske retningslinjer, personvern og helselovgivning.
Avslutningsvis i denne bolken oppsummerte brukerrepresentanten vår Stine Hope Spjeld temaet fra Innbyggerens perspektiv. Hun delte sine erfaringer fra arbeide som brukerrepresentant i Forhelse, og gode metoder for å fremme brukerstemmens kraft. Stine understreket betydningen av reell brukermedvirkning og at uavhengig av metode for brukermedvirkning skal brukeren både ha mulighet og tilgang til å påvirke, endre og utvikle. Det er viktig at brukerne blir involvert i prosjektene på et tidlig stadium slik at stemmene deres både kan og vil bli lyttet til. Brukernes perspektiv må tas på alvor og det som fungerer godt innen brukermedvirkning i dag må vi fortsette med.
Det første innlegget i bolken «Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester» kom fra vår PhD stipendiat Maren Storetvedt. Hun presentere det foreløpige arbeidet i sitt PhD-prosjekt: Ung ADHD – et digitalt mestringsprogram: En kvalitativ studie med fokus på ungdommers ønsker og behov. Da den første datainnsamlingen nå var ferdig vil Maren arbeide videre med å analysere de 16 kvalitative intervjuene som ble gjort av ungdommer mellom 13-16 år diagnostisert med ADHD. Innsikten fra denne studien skal aktivt brukes i utviklingen av et digitalt mestringsprogram for ungdom med ADHD. I prosjektet tror de på at innsikten fra ungdommene vil bidra til at programmet oppleves relevant og anvendelig. Storetvedt forteller at det var nyttig å presentere prosjektet på konferansen både for å få trent på forskningsformidling og for å få innspill og idéer til det pågående arbeidet.
I del 2 av Forskningskonferansen presenterte Beate Standal sine foreløpige funn fra den første studien i sitt PhD-prosjekt. Beate har intervjuet ansatte på klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling for å se på barrierer når det kommer til implementering av veiledet internettbehandling. Analysen av intervjuene identifiserte tre viktige hovedområder. Det førte var «Pasient valg», dette er knyttet til oppfatningen av at pasienten selv skal kunne velge behandling. Det andre var «Passende pasienter», som handler om troen på at noen pasienter er bedre egnet for veiledet internettbehandling enn andre. Det tredje området, «Borddekking», refererer til de kontekstuelle faktorene som påvirker implementeringen, som økonomi, arbeidsforhold, juridiske avtaler m.m. Studien viser at forståelsen av de elementene som påvirker implementeringen av veiledet internettbehandling også må adressere hvordan pasienten blir konstruert sammen med de andre kontekstuelle faktorene.
Det var også flere av våre samarbeidspartnere som hadde gode bidrag både som foredragsholdere og på stands, som for eksempel Bergen kommune, YouWell og DigiUng. Vi i Forhelse er stolt av våre medarbeidere og det vi får til sammen med alle våre fantastiske partnere. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med å øke tilgangen på trygge og kunnskapsbaserte helsetjenester ved bruk av digital teknologi og ser allerede frem til neste års konferanse.