Forhelse på Arendalsveka

Oversiktsbilde over debattdeltakere

17. august deltok Forhelse SFI i debatt på Arendalsveka i regi av EHiN. Temaet var «Innovasjon mot sosial ulikhet og ensomhet». Her blei det diskutert korleis vi skal gjere digitaliseringa av samfunnet på ein måte kor vi får med oss alle.

Så mange som 600.000 står utanfor digitaliseringa. Derfor er dette eit viktig tema å rette søkelyset mot. Debattdeltakarane fekk belyst tematikken godt da dei kom frå ulike bakgrunnar, som førte til ein spennande samtale med ulike synspunkt. Nokon av tema som blei tatt opp vart; kem dei einsame er, innovasjon i frivilligheit, pårørande, Helseplattformens digitale godar med meir.

Deltakarar i debatten:

  • Henriette Lauvhaug Nybakke, PhD-stipendiat, Nasjonalt senter for e-helseforskning og Forhelse SFI
  • Beate Standal, PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB og Forhelse SFI
  • Julia Németh, innovasjon og myndighetskontakt HelsaMi, Helseplattformen
  • Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse
  • Stian Omdalsmoen, kommunestyremedlem og ordførerkandidat, Froland kommune (FrP)
  • Anita Vatland, leder, Pårørendealliansen
  • Trude Andresen, Kommunedirektør Drammen kommune
  • Moderator: Sunniva Balstad, Skribent og kompetanseansvarlig, EHiN

Følg linken for å sjå opptak av ein spennande og viktig debatt:

Publikasjon av resultatene fra RestDep-studiet

Post doc Sunniva Brurok Myklebost har de siste årene jobbet med prosjektet RestDep. Resultatet av arbeidet er nå publisert i tidsskriften Froniters in Psychology.

Vansker med kognitiv fungering, som konsentrasjon, hukommelse og eksekutive funksjoner, er vanlig etter depresjon.  God kognitiv funksjon er viktig for å fungere godt i arbeidsliv og psykososialt. I tillegg er tilbakefall av depresjon også relatert til kognitive vansker. Det er derfor viktig at denne pasientgruppen mottar behandling. At RestDep kan leveres digitalt kan tilgjengeliggjøre behandling for en stor gruppe mennesker som har vært deprimerte.

Hovedfunn i studien viser at det digitale behandlingsprogrammet kan knyttes til langvarig bedring av kognitive vansker, men effekten for depresjonssymptomer er mer usikker. Deltakere som ikke fikk tilbakefall av depresjon etter 2 år hadde større utbytte av den digitale behandlingen enn dem som fikk tilbakefall.

Les publikasjonen her:

Ny kronikk fra to av våre ansatte i Dagens Medisin

Psykologspesialist og PhD-kandidat Beate Standal har sammen med psykolog og forsker Smiti Kahlon delt noen gode betraktninger om tilgangen til digital helsehjelp. Vi anbefaler å lese hele kronikken.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Alle må få tilgang til digital helsehjelp

Les mer

Digitale helse-dager 2023

Foredragsholdere fra Forhelse i aksjon

Også i 2023 var Forhelse godt representert på Digital helse-dager. I år satte konferansen søkelys på hvordan vi kan digitalisere på en måte som gir gode helsetilbud, som avlaster personell, og som inkluderer uten å ekskludere. Konferansen fremmet innbyggernes perspektiv, og utforsket hva kommune, sykehus, forskning, utdanning og næringsliv kan få til sammen. Vi i Forhelse var en av flere aktører som bidro med flere innlegg for å belyse disse viktige temaene.

Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne

I bolken «Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne» snakket vår prosjektleder for UngMeistring, Kristin Hogstad Bruvik, om hvordan vi bedre kan involvere ungdom i forskning og utvikling. Hun fortalte om hvordan Pilot Helse prosjektet, bestående av en rekke partnere fra ulike sektorer, bruker Person Based Approach for å få et felles språk mellom helse, næring, forskning og andre offentlige aktører. Når vi skal inkludere ungdommer med diagnoser må vi være særlig varsomme, og forholder oss til forskningsetiske retningslinjer, personvern og helselovgivning.

Brukerrepresentanten Stine Hope Spjeld

Avslutningsvis i denne bolken oppsummerte brukerrepresentanten vår Stine Hope Spjeld temaet fra Innbyggerens perspektiv. Hun delte sine erfaringer fra arbeide som brukerrepresentant i Forhelse, og gode metoder for å fremme brukerstemmens kraft. Stine understreket betydningen av reell brukermedvirkning og at uavhengig av metode for brukermedvirkning skal brukeren både ha mulighet og tilgang til å påvirke, endre og utvikle. Det er viktig at brukerne blir involvert i prosjektene på et tidlig stadium slik at stemmene deres både kan og vil bli lyttet til. Brukernes perspektiv må tas på alvor og det som fungerer godt innen brukermedvirkning i dag må vi fortsette med.

Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester

Det første innlegget i bolken «Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester» kom fra vår PhD stipendiat Maren Storetvedt. Hun presentere det foreløpige arbeidet i sitt PhD-prosjekt: Ung ADHD – et digitalt mestringsprogram: En kvalitativ studie med fokus på ungdommers ønsker og behov. Da den første datainnsamlingen nå var ferdig vil Maren arbeide videre med å analysere de 16 kvalitative intervjuene som ble gjort av ungdommer mellom 13-16 år diagnostisert med ADHD. Innsikten fra denne studien skal aktivt brukes i utviklingen av et digitalt mestringsprogram for ungdom med ADHD. I prosjektet tror de på at innsikten fra ungdommene vil bidra til at programmet oppleves relevant og anvendelig. Storetvedt forteller at det var nyttig å presentere prosjektet på konferansen både for å få trent på forskningsformidling og for å få innspill og idéer til det pågående arbeidet.

I del 2 av Forskningskonferansen presenterte Beate Standal sine foreløpige funn fra den første studien i sitt PhD-prosjekt. Beate har intervjuet ansatte på klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling for å se på barrierer når det kommer til implementering av veiledet internettbehandling. Analysen av intervjuene identifiserte tre viktige hovedområder. Det førte var «Pasient valg», dette er knyttet til oppfatningen av at pasienten selv skal kunne velge behandling. Det andre var «Passende pasienter», som handler om troen på at noen pasienter er bedre egnet for veiledet internettbehandling enn andre. Det tredje området, «Borddekking», refererer til de kontekstuelle faktorene som påvirker implementeringen, som økonomi, arbeidsforhold, juridiske avtaler m.m. Studien viser at forståelsen av de elementene som påvirker implementeringen av veiledet internettbehandling også må adressere hvordan pasienten blir konstruert sammen med de andre kontekstuelle faktorene.        

PhD stipendiatene Beate Standal (t.v.) Maren Storetvedt (t.h.)

Det var også flere av våre samarbeidspartnere som hadde gode bidrag både som foredragsholdere og på stands, som for eksempel Bergen kommune, YouWell og DigiUng. Vi i Forhelse er stolt av våre medarbeidere og det vi får til sammen med alle våre fantastiske partnere. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med å øke tilgangen på trygge og kunnskapsbaserte helsetjenester ved bruk av digital teknologi og ser allerede frem til neste års konferanse.

Nytt debattinnlegg fra Post doc i Forhelse Smiti Kahlon

Bilde av forsker og psykolog Smiti Kahlon

Post doc i Forhelse Smiti Kahlon skriver klokt om ungdoms tilgang på helsehjelp via Smapchat AI.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Ungdom får tvilsom helsehjelp fra Snapchat AI

Les mer

Med fokus på formidling

Bilde av kursdeltagere mens de lytter til en presentasjon

20.-21. april var det duket for todagers kronikk-kurs på Hotel Norge i Bergen. Til å lede kurset hadde senterledelsen fått inn dyktige Margrethe Geelmuyden fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Målet med kurset var å øke fokus på formidling og så frø til fremtidig ytring. 

Geelmuyden har lang erfaring som skribent, og driver blant annet kurs i kronikksjangeren for bedrifter. Forskningssenteret stilte med deltakere fra både forsker- og partnersiden som alle hadde forberedt et utkast til en kronikk. Med fokus på formidling ble utkastene gjennomgått i plenum med konkrete innspill og gode tilbakemeldinger. Dessuten ledet utkastene til debatt og engasjement rundt flere spennende tema. Det er stor sannsynlighet for at flere av kronikkene vil vise seg i det fremtidige mediabildet. Forskningssenteret ser fram til debatten dette vil medføre.

Forhelse-forskere på seminar hos Direktoratet for e-helse

Bilde av Vidar Halsteinli og Jørn Heggelund i diskusjon med representanter fra Direktoratet for e-helse

Fredag 3. mars deltok Jørn Heggelund og Vidar Halsteinli fra arbeidspakke 2 i et miniseminar hos Direktoratet for e-helse med tema «Helseøkonomisk evaluering av digital helsehjelp».

Jørn og Vidar innledet om «Digitale helsetjenester – evaluering av kostnad-nytte og implementering i en klinisk setting» og brukte Mamma Mia og eMeistring som eksempler, mens Pernille Parmer og Erling Nordheim Faugstad snakket om Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å identifisere og måle nytte og kostnader. Seminaret ble ledet av seniorrådgiver Jon-Torgeir Lunke fra det helsefaglige rådet i direktoratet. Et gjensidig nyttig seminar!  

Her kan du lese mer om arbeidspakke 2

Årsrapport 2022

Bilde av forsiden til Forhelses årsrapport

Årsrapporten for 2022 er klar! Her får du en oppsummering av fjoråret innenfor sentrale områder i senteret.

Du finner den her

Foreløpig kostnadsvurdering av Mamma Mia appen

Bilde av logoen til Mamma Mia appen

Det er nylig foretatt en preliminær kostnadsvurdering av potensielle langtidseffekter av Mamma Mia appen. Mamma Mia er et forskningsbasert selvhjelpsprogram som fremmer helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel. Både når alt går som en drøm og når livet er litt vanskelig. Mamma Mia er et godt eksempel på kunnskapsbasert praksis hvor forskere, brukere, klinikere og næringspartnere har samarbeidet om utvikling og effektevaluering av programmet, som har vist en effekt på depresjon og velvære i svangerskap og barseltid. 

Under pandemien ble det tydelig at det er behov for digitale helsetjenester som kan supplere helsevesenet og Mamma Mia var ønsket som en integrert del av den ordinære svangerskaps- og barselomsorgen, både av helsestasjonstjenesten og kvinnene selv. Helsedirektoratet ønsket derfor å gjøre Mamma Mia tilgjengelig for alle gravide og tok lisens i 2021 slik at alle gravide og barselkvinner kunne bruke tiltaket gratis. Lisensen går nå ut og i den forbindelse gjorde forskere ved Forhelse og RBUP en preliminær kostnadsvurdering for å underbygge viktigheten av en videreføring av Helsedirektoratets satsning på Mamma Mia.

Hvis du vil lese hele notatet kan du klikke på Les mer under

SFI
Arbeidspakke 2

En fortsatt bred tilgang på Mamma Mia-app’en vil gi verdifull ny kunnskap og erfaring

Les mer