Forhelse SFI representerte på ISRII 2024

Jørn Heggholm

Forskningssenter for digitale helsetjenester (Forhelse) var godt representert på den tolvte årlige internasjonale konferansen i regi av The International Society for Research on Internet Interventions (ISRII). ISRII er en ideell organisasjon av blant annet forskere, klinikere, utviklere, koordinatorer, beslutningstakere og industrimedarbeidere som har som oppgave å fremme utvikling og testing av ulike evidensbaserte e-helsefremmende, forebyggings-, behandlings- og vedlikeholdsprogrammer rettet mot å forbedre helse og velvære til enkeltpersoner.

Forhelse deltok på årets ISRII konferanse 2.-5.juni, med både presentasjoner og postere. I år var konferansens paraplytema «20 Years of ISRII: Reflection, Celebration and the Future». I løpet av konferansens tre dager var det en fin blanding av plenumsforedrag, poster-presentasjoner og parallelle muntlige presentasjoner. Tematisk favnet konferansen bredt og omfattet blant annet temaene “Implementation of Digital Mental Health Interventions”, “Innovative Chatbot Interventions”, “Engaging Caregivers and Youth with Digital Health Interventions”, “Global Reach of Digital Health Innovations” m.fl.


Representanter fra SAC (Scientific Advisory Council).
Flere internasjonalt sentrale forskere deltok på ISRII, blant annet var medlemmene i det vitenskapelig rådgivende organet (Scientific Advisory Council) til Forhelse’s senter for forskningsdrevet innovasjon (Forhelse SFI) tilstede: Lee Ritterbrand fra University of Virginia i USA, Nick Titov fra Macquaire University i Australia og Heleen Riper fra Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland. Medlemmene i Forhelse SFI’s vitenskapelig rådgivende organ bidro med kvalitet og erfaring på ISRII som de også gjør i prosjektene våre, og Lee Ritterbrand åpnet konferansen med en gjennomgang av historien bak ISRII.

Bred deltakelse fra Forhelse SFI.
Zareen Khan holdt innlegget “Developing a Checklist of Program Costs of Digital Health Interventions: A Scoping Review and Empirical Case Study” i parallell sesjonen Advancing Standards and Insights in Digital Health. Jørn Heggelund (bildet øverst) bidro med innlegget “Implementation of guided internet-delivered treatment in Norway: A comparative study of service delivery in four hospitals” i sesjonen med tema Insights into Implementing Digital Mental Health Interventions. Både Jørn og Zareen forsker på teamtikken kost-nytte av digitale intervensjoner i Forhelse SFI.

Phd-kandidat fra Forhelse SFI Reidar Nævdal, deltok på en idemyldringssesjon med innlegget “Does Technology affect implementation of guided internet-delivered cognitive behavioural therapy, and how can it be explored?” I tillegg presenterte Reidar innlegget “Investigating Therapist Adoption of Internet-Delivered Cognitive Behavioural Therapy using the Technology Acceptance Model” i parallellsesjonen med undertema Adoption and Impact of Digital Health.

Forhelse stilte også med to postere: «Guided internet-delivered treatment for adults with ADHD» ved Senterleder Tine Nordgreen (foto til høyre), og “Engagement with a digital follow-up program after concentrated treatment affects illness perception and patient activation” ved Phd-kandidat Jill Bjarke.

Programmet på ISRII 2024 var relevant for nåværende og framtidige prosjekter og gav påfyll av faglig innhold, nettverksbygging og inspirasjon. Vi ser fram til neste ISRII-konferanse.

High score on evaluation of a Mobile app for Shared Decision-Making in Treatment for Psychotic Disorders

Mari Skoge at SIRS

The evaluation shows that participants evaluated the iTandem intervention as both feasible and acceptable. The feedback from both patiens and clinicians shows high mean scores on the System Usability Scale.

What was the aim of the study?

The aim of the study was to investigate how patients with psychotic disorders and their clinicians evaluate the feasibility and acceptability of integrating iTandem, a mobile application (app) for shared decision-making (SDM), in standard treatment.

iTandem is developed for flexible use, and it is possible to change the selected focus areas during the course of treatment (see Fig. 1). When the patient registers data in iTandem, a visual report is generated. The report can be reviewed and discussed in therapy sessions. The app consists of 8 modules (see Fig. 2). The content is based on positive psychology and a recovery perspective.

Why is this important?

  • In a changing digitalized world, service-users are expected to take a greater part in healthcare services
  • Personal involvement in setting goals for treatment has the potential to make it more focused and tailored to the service-users’ needs
  • Patients with psychotic disorders may have difficulties with identifying and expressing needs
  • Digital tools have potential to compensate for some barriers to SDM in therapy for psychotic disorders, but we know little about how

How did we do it?

  • We recruited 8 clinicians and 9 adult patients in treatment for psychotic disorders from both outpatient and inpatient units within Innlandet Hospital Trust, covering a mainly rural area of Norway
  • Patients and clinicians jointly decided on focus areas based on current preferences and needs. They used iTandem for 6 weeks as part of treatment
  • Quantitative data was collected pre- and post-intervention. Qualitative data was collected from individual in-depth semi-structured post-intervention interviews
  • A mixed methods approach was used for analysis. Qualitative data were analysed using a critical realist oriented thematic analysis

What did we find?

We generated three themes from the thematic analysis related to the added value of the intervention. The first theme was a prerequisite for added value:

  1. Social scaffolding provided by clinicians, and often also close ones
  2. Treatment focus was tailored based on patient needs
  3. An aid for distributed cognition

The feedback on our study shows high mean scores on the System Usability Scale. Mean score from patients: 75, from clinicians: 82.

What impact will iTandem have for patiens and for clinicians?

1) The project encourages further work to secure SDM through digital tools in services for persons with severe mental illness.
2) Other factors than symptom severity and level of functioning matter when evaluating aptness for digital interventions.
3) Training staff in digital therapeutical practices is needed to ensure successful and sustainable implementation. 

I felt that I was very involved in deciding what we would focus on. Although it was difficult to express myself firmly, it helped me think “okay, this is what I want to focus on, this is what I want”

– Patient

«[I used iTandem] as a reminder for myself, to maintain structure and keep track from one session to the next. I think it worked well for remembering to bring up topics.
– Clinician

Hvordan sikre langsiktig finansiering og tilgjengeliggjøring av digitale psykiske helsetjenester?

Vi i Forhelse jobber for å øke bruken av digitale tjenester til 20 prosent innen 2030, men det offentlige må også komme på banen slik at vi kan forvalte denne offentlige kunnskapen på best mulig måte.

Norge har 357 kommuner. Skal alle ha hver sin digitale løsning? Utvikling av digitale helsetjenester er et område som er velegnet for samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. For eksempel vil et godt arbeid utviklet et sted i landet komme innbyggere tilhørende et annet helseforetak eller en annen kommune til gode. Men det er få insentiver og strukturer som tilrettelegger for slikt samarbeid.

Les artikkel i Dagens Medisin 24.mai.

Norge har 357 kommuner. Skal alle ha hver sin digitale løsning? (dagensmedisin.no)


Artikkel Forfattere:
Filip Drozd
PHD, FORSKER OG FAGANSVARLIG V/REGIONSENTER FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE, HELSEREGION ØST OG SØR
Tine Nordgreen
PHD, PROFESSOR OG SENTERLEDER V/FORSKNINGSSENTER FOR DIGITALE HELSETJENESTER, HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS/UIB

Anita Lønnebakken Sævild
SYKEPLEIER MED MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE, RÅDGIVER I VAKSDAL KOMMUNE OG FAGGRUPPELEDER NSF E-HELSE

Elin Ulleberg
KLINIKKSJEF, KLINIKK PSYKISK HELSEVERN – ALLMENN, REHABILITERING OG SIKKERHET V/ST. OLAVS HOSPITAL.

Vi må sikre god terapeutisk allianse når videosamtaler nyttes i behandling innen psykisk helse

Video i behandling av psykisk helse

Forskning viser at det kan oppnås flere fordeler med å inkludere video i behandlinger innen psykisk helsevern. Forhelse SFI partner Oslo universitetssykehus, har i løpet av det siste året har jobbet med designere og undersøkt praksis rundt bruken av video i behandling. Skal vi oppnå målet om at 30 prosent av konsultasjonene skal foregå utenfor sykehuset, må man være velvillig til å ta i bruk digitale verktøy. Mange er ennå skeptisk til bruk av videosamtaler. Vi må sikre at gode ritualer er på plass for å opprettholder den samme trygghet som menneskemøtet gir.

I private klinikker nyttes video som en del av praksisen, dette må også etableres i offentlig behandling, skal vi nå våre mål om økt bruk av digitale verktøy innen psykisk helsevern. Les mer i artikkel publisert i Dagens Medisin 8.mai.

Artikkelforfattere: 

Kristin Lie Romm: Psykiater og seksjonsleder TIPS Sør-Øst Oslo Universitetssykehus, førsteamanuensis Universitet i Oslo og forskningsgruppeleder for Service innovation and digitalization in mental health care services (UiO/OUS)

Mari Skoge: PhD-stipendiat, TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Forhelse – Forskningssenter for Digitale Helsetjenester

Sofie Aminoff: Psykologspesialist, PhD, TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus

Josina Vink: Førsteamanuensis, Institutt for design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Jeanne Sintic: PhD-stipendiat, Projekt Lab, University of Nîmes, France

Institutt for design Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Linn Støme: Økonom TIPS Sør-Øst Oslo Universitetssykehus og arbeidspakkeleder for tidlig metodevurdering i Forhelse – Forskningssenter for Digitale Helsetjenester

Kari Kværner: Overlege og Professor II, Oslo Universitetssykehus, Handelshøyskolen BI, Forhelse – Forskningssenter for Digitale Helsetjenester

Ny SFI-artikkel om effektive metoder for å kostnadsberegne bruken av digitale helseapper

Digitale helseintervensjoner har vokst raskt de siste årene, men den metodiske veiledningen for å utføre økonomiske evalueringer har ikke holdt tritt. Spesielt finnes det ingen systematisk veiledning for å estimere program- eller intervensjonskostnadene til digitale tjenester i helsevesenet.

Zareen Abbas Khan (til høyre i foto) ved St. Olavs Hospital er hovedforfatter for artikkelen som nå er publisert i tidsskriftet Pharmacoeconomics (springer.com):

«Developing a Program Costs Checklist of Digital Health Interventions: A Scoping Review and Empirical Case Study.»

Artikkelen inngår i Zareen sitt doktorgradsarbeid, og hun er tilknyttet Forhelse SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon), arbeidspakke 2: Kostnad-nytte. Arbeidspakken har som oppgave å undersøke om digitale psykologiske behandlinger er kostnadseffektive, samt faktorer som kan ha betydning for kostnadseffektivitet. Resultater fra artikkelen viser vei for å kunne standardisere estimat av programkostnad for digitale helseintervensjoner. Kostnader er beregnet per pasient.

Artikkelen gir en strukturert gjennomgang av hvilke kategorier av ressurser og aktiviteter som bør kartlegges når kostnadseffektivitet er tema. Metoden er basert på en sjekkliste på fem kategorier av kostnader: 1) Utvikling 2) Forskning 3) Teknisk drift og vedlikehold 4) Organisatorisk implementering og 5) Behandlertid.

Beregninger fra selvhjelpsapp for forebygging av svangerskapsdepresjon.

Beregningene i studiet er gjort for bruk av Mamma Mia, en app til bruk blant gravide for å forebygge svangerskapsdepresjon. Sjekklisten viste seg nyttig og fremhevet betydningen av de ulike kategoriene som utgjør programkostnadene. For eksempel, selv om involvering av helsepersonell i Mamma Mias «blandingsversjon» er lav, mer enn doblet det programkostnaden per pasient. På samme måte bidro sjekklisten til å belyse områder hvor det er behov for videre forskning, for eksempel veiledning om estimering av antall brukere av en digital helsetjeneste. Bak utprøvingen av det digitale verktøyet Mamma Mia står bedriftspartner ChangeTech sammen med Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst.

I tråd med den vitenskapelige litteraturen understreker vi i artikkelen at programkostnadene ved digitale helsetjenester vil variere i henhold til kompleksitet og teknologiens modenhet. Sjekklisten som nå er utviklet er fleksibel og kan tilpasses selv-hjelps-applikasjoner, bruk av kunstig intelligens, samt intervensjoner som krever ulik grad av personellinnsats. Den kan også brukes som et verktøy for iterativ kostnadsberegning, slik at analytikeren kan oppdatere programkostnadsestimater etter hvert som intervensjonen modnes.

Gynea hjelper kvinner som har senskader etter underlivskreft

Gynea fra Forhelse
Gynea er et digitalt lærings- og mestringsprogram for kvinner som har hatt underlivskreft. Brukererfaringer viser gode resultater, og i løpet av mars 2024 skal Gynea bli tilgjengelig for alle via Kreftforeningens Vardesenter.

Gynea er et verktøy som kan bidra til en bedre mestring av hverdagen.

Målet med programmet er å øke kompetanse i å håndtere de kroppslige og psykologiske endringene som ofte oppstår etter kreftbehandling. Mange kvinner opplever at selv om de er friske fra selve sykdommen er ikke livet helt som før. De forteller at de visste lite om hvordan hverdagen deres ble i etterkant av behandlingen.

– Vi er stolte av å kunne tilby dette digitale lærings- og mestringsprogrammet til kvinner som har vært gjennom underlivskreft, og som ønsker mer kunnskap om, og oppfølging, etter behandling. Det forteller psykologspesialist og prosjektleder av forskningsprosjektet, Tine Nordgreen fra Forhelse.

Doktorgradsarbeid viser nå gode brukererfaringer av Gynea.

Sex etter underlivskreft: «Så fort han stryker
meg på ryggen, eller spesielt på magen,
går jeg i forsvarsmodus«.

Forskning.no omtaler Sigrund Breistigs doktorgradsarbeid ved VID vitenskapelige høgskole, som viser at Gynea har god effekt på kvinnehelse. I doktorgradsarbeidet er 20 kvinner intervjuet, og svarene viser at her var det flere som beskrev både kreften og behandlingen som et traume. Noen sammenlignet det med et overgrep.

Positivt i studien er at deltagerne rapporterte god hjelp av det digitale rehabiliterings programmet Gynea.

«Hannah» beskrev det som banebrytende å lære hvordan hun kunne snakke med kjæresten om hva hun går gjennom og sammen finne ut hva sex og intimitet skal være for dem nå. Les saken på Forskning.no

(English: sciencenorway.no)

Les artikkelen: Sigrund Breistig mfl: Redefining sexual health after gynaecological cancer: Lived experiences from Gynea, a digital rehabilitation programme,  Journal of Clinical Nursing (JCN), mars 2024. 

Mer om Gynea programmet.

Gynea programmet går over 6 uker. Én gang i uken får deltakerne en ny modul med informasjon, verktøy og øvelser for å mestre hverdagen etter behandlingen. Eksempler på tema for modulene er «Endret kropp», «Seksuell helse», «Fatigue» og «Frykt for tilbakefall». Deltakerne følges opp av sykepleier. Erfaringer fra tilsvarende program viser at oppfølging fra helsepersonell øker nytten og bruken av programmene. 

Programmet er utviklet ved Haukeland universitetssjukehus.
Postdoktor og kreftsykepleier Ragnhild Johanne Tveit Sekse, postdoktor Erica Werner og prosjektleder Tine Nordgreen har utviklet intervensjonen i samarbeid med personer med brukererfaring fra Gynkreftforeningen, samt annet helsepersonell. Youwell AS har tilpasset plattformen og løsningen for modulene i tett samarbeid med helseforskerne. Gynea er en del av INTROMAT som er finansiert av Norges Forskningsråd

Tidligere brukeromtale av Gynea i bt.no:

Linn-Marie fikk livmor­hals­kreft. Slik fikk hun hjelp til å takle livet etter behandling. 

2023

eMeistring tilbyr veiledet nettbasert behandling for voksne med ADHD

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.
Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i antall voksne som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med ADHD. Behovet for å ruste opp tilbudet til denne gruppen er derfor stort.

Foto: Fra venstre, Aleksander Gulla Heltne (Forhelse), Kjersti Skare (Forhelse), Robin Gulseth (Forhelse), Jan Gunnar Hesthammer (seksjon for e-helse), Ingeborg Kløve-Graue (seksjon for e-helse), Oline Gauteplass Rygg (eMeistring), Gunn Elise Sætre (eMeistring) og Tine Nordgreen (Forhelse)

Gjennom en ny studie, MinADHD-studien, vil Forskningssenter for digitale helsetjenester, sammen med eMeistring, bidra til å øke tilgjengeligheten av tilbud for voksne med ADHD.  I denne studien har vi fokus på utprøvning av et veiledet internettprogram (MinADHD) utviklet for å øke mestring av dagliglivet hos voksne med ADHD. Studien vil bidra til å øke kunnskapen om utbytte, gjennomførbarhet, kost-nytte og forbedringspotensialet med denne typen tilbud. 

Lenke til eMeistring sin hovedside: eMeistring

Hva er MinADHD?
MinADHD er et veiledet internettprogram bestående av syv moduler. På tvers av modulene lærer en ferdigheter knyttet til stressmestring, måloppnåelse, følelsesregulering, planlegging/organisering og selvmedfølelse. Ettersom dette er et veiledet program har hver enkelt deltaker en terapeut som følger dem opp gjennom programmet og som kan gi råd og veiledning opp mot innholdet i hver enkelt modul.

Oppstartsprogrammet for den nettbaserte ADHD behandlingen.

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester. Samarbeidet med voksne med ADHD har også vært sentralt i utviklingen, blant annet gjennom å skrive manus til filmsnuttene i programmet.  

Hvem passer MinADHD for? 
Det er planlagt inkludering av totalt 200 deltakere i denne studien med rekruttering fra helse Bergen sitt opptaksområde.  

For å delta i studien må en 

  • Være 18 år eller eldre 
  • Ha diagnosen ADHD 
  • Kunne lese og skrive på norsk 
  • Ha tilgang til en datamaskin, smarttelefon/nettbrett og internett 

En kan ikke delta i studien dersom

En har behov for behandling for en annen psykisk lidelse, som for eksempel bipolar lidelse, psykose, rusmisbruk eller suicidale tanker og planer.  

Hvordan henvises man? 

Deltakelse i studien krever henvisning til MinADHD fra en behandler i spesialisthelsetjenesten (sekundærhenvisning). Henviser må ha vurdert om den som ønsker å delta tilfredsstiller inklusjonskriteriene for studien (se punktene over).

Etter henvisning vil det gjennomføres en inklusjonssamtale (inntakssamtale) der det gis informasjon om studien og innholdet i MinADHD programmet. Videre vil det da bli vurdert om MinADHD egner seg som et tilbud for den som er henvist.

For de som tilfredsstiller inklusjonskriteriene og ønsker å delta i studien kan en starte opp i MinADHD programmet innen kort tid (gjerne samme dag).  

Nå i startfasen av prosjektet vil inklusjon skje ved Bjørgvin DPS, men det er planlagt å utvide til å inkludere andre DPSer allerede fra over påsken 2024. Mer informasjon om dette vil sendes ut til DPSene når det åpnes opp for henvisninger.
 

Sykehuset Innlandet

Sykehuset Innlandet har ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten til befolkningen i Innlandet. Virksomheten omfatter spesialisthelsetjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og prehospitale tjenester. Vi er ett av elleve helseforetak som inngår i det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst.
Sykehuset Innlandet

Oslo Universitetssykehus

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler av Oslo-området, regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale oppgaver. Sykehuset er landets største med over 24 000 ansatte. Oslo universitetssykehus står for en stor del av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.