eMeistring tilbyr veiledet nettbasert behandling for voksne med ADHD

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.
Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i antall voksne som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med ADHD. Behovet for å ruste opp tilbudet til denne gruppen er derfor stort.

Foto: Fra venstre, Aleksander Gulla Heltne (Forhelse), Kjersti Skare (Forhelse), Robin Gulseth (Forhelse), Jan Gunnar Hesthammer (seksjon for e-helse), Ingeborg Kløve-Graue (seksjon for e-helse), Oline Gauteplass Rygg (eMeistring), Gunn Elise Sætre (eMeistring) og Tine Nordgreen (Forhelse)

Gjennom en ny studie, MinADHD-studien, vil Forskningssenter for digitale helsetjenester, sammen med eMeistring, bidra til å øke tilgjengeligheten av tilbud for voksne med ADHD.  I denne studien har vi fokus på utprøvning av et veiledet internettprogram (MinADHD) utviklet for å øke mestring av dagliglivet hos voksne med ADHD. Studien vil bidra til å øke kunnskapen om utbytte, gjennomførbarhet, kost-nytte og forbedringspotensialet med denne typen tilbud. 

Lenke til eMeistring sin hovedside: eMeistring

Hva er MinADHD?
MinADHD er et veiledet internettprogram bestående av syv moduler. På tvers av modulene lærer en ferdigheter knyttet til stressmestring, måloppnåelse, følelsesregulering, planlegging/organisering og selvmedfølelse. Ettersom dette er et veiledet program har hver enkelt deltaker en terapeut som følger dem opp gjennom programmet og som kan gi råd og veiledning opp mot innholdet i hver enkelt modul.

Utsnitt av oppstartsprogrammet for den nettbaserte ADHD behandling.
Utsnitt av oppstartsprogrammet for den nettbaserte ADHD behandling.

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester. Samarbeidet med voksne med ADHD har også vært sentralt i utviklingen, blant annet gjennom å skrive manus til filmsnuttene i programmet.  

Hvem passer MinADHD for? 
Det er planlagt inkludering av totalt 200 deltakere i denne studien med rekruttering fra helse Bergen sitt opptaksområde.  

For å delta i studien må en 

  • Være 18 år eller eldre 
  • Ha diagnosen ADHD 
  • Kunne lese og skrive på norsk 
  • Ha tilgang til en datamaskin, smarttelefon/nettbrett og internett 

En kan ikke delta i studien dersom

En har behov for behandling for en annen psykisk lidelse, som for eksempel bipolar lidelse, psykose, rusmisbruk eller suicidale tanker og planer.  

Hvordan henvise? 

Deltakelse i studien krever henvisning til MinADHD fra en behandler i spesialisthelsetjenesten (sekundærhenvisning). Henviser må ved henvisning ha vurdert om den som henvises tilfredsstiller inklusjonskriteriene for studien (se punktene over).

Etter henvisning vil det gjennomføres en inklusjonssamtale der det gis informasjon om studien og innholdet i MinADHD programmet. Videre vil det vurderes MinADHD egner seg som tilbud for den som er henvist.

For de som tilfredsstiller inklusjonskriteriene og ønsker å delta i studien kan en starte opp i MinADHD programmet kort tid etter inklusjonssamtalen (gjerne samme dag).  

Nå i startfasen av prosjektet vil inklusjon skje ved Bjørgvin DPS, men det er planlagt å utvide til å inkludere andre DPSer allerede fra over påsken 2024. Mer informasjon om dette vil sendes ut til DPSene når det åpnes opp for henvisninger.
 

Sykehuset Innlandet

Sykehuset Innlandet har ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten til befolkningen i Innlandet. Virksomheten omfatter spesialisthelsetjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og prehospitale tjenester. Vi er ett av elleve helseforetak som inngår i det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst.
Sykehuset Innlandet

Oslo Universitetssykehus

Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler av Oslo-området, regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale oppgaver. Sykehuset er landets største med over 24 000 ansatte. Oslo universitetssykehus står for en stor del av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.

Den digitale mage-tarmskolen åpner dørene for pasienter fra hele Helse Vest

Mage-tarm skolen

Saken er publisert av Helse Bergen 01.12.23

Mage-tarmskolen, som er SFI partner i Forhelse, tilbyr Norges første digitale behandling for pasientar med IBS (irritabel tarmsyndrom). Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten i hele Helse Vest tilviser pasienter til denne behandlingen, og kan nå vise til gode resultater. Over 90 % av ISB pasientane er tilfreds med behandlingen og opplever den digitale mage- tarmskolen som nyttig. 

Senter for Forskingsdrevet Innovasjon i Helse Bergen, Forhelse SFI, har bidratt i utviklinga av behandlingstilbudet. Den digitale plattforma er utarbeidet av Forhelse SFI partnere CheckWare AS og Seksjon for e-Helse.

Det eksisterer ingen kurativ behandling for IBS, men pasientene har gjennom skolen lært seg ulike verktøy som reduserer plagene. IBS gir plager som magesmerter, forstopping, oppblåst mage og tarm, og diaré. Sjukdommen blir ofte verre av stress og enkelte matvarer. Tilstanden er vanlig og rammer omtrent 15 av 100 i befolkninga. 

– Mange av desse pasientane vegrer seg for å gå ut av hjemmet på grunn sine plager. Nå kan de sitte hjemme og lære hvordan de kan mestre sykdommen bedre, seier Birgitte Berentsen Jacobsen, førsteamanuensis og daglig leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer. 

Økt livskvalitet
Mer enn 700 pasienter i Helse Bergen sitt nedslagsfelt har gjennomgått behandlingen frå 2020 –2023. Gjennomsnittsalder på deltakarene er 38 år (77% kvinner og 23% menn).

Resultatene viser at tre månder etter oppstart av behandling responderte totalt 55% av pasientene svært bra. Tallet på pasienter i gruppen remisjon/mild IBS auka frå 11% til 44%, og tallet på pasienter med alvorlig IBS ble redusert frå 42% til 8%. Etter 6 månder rapporterte 21% av pasientene stabil forbedring av IBS- symptomer siden oppstart.  

Les mer om studien på Helse Bergen sine nettsider.

Les mer om saken på HelseBergen.no

Viktige diskusjoner for utvikling av digitale helseverktøy

Forhelse SFI gjennomførte fellessamling for partnere og forskere 21. og 22. november i Bergen. Her ble fremdrift og status for våre pågående prosjekter innen utvikling av nye digitale helseverktøy presentert.

Bilde av fem av deltakerne på Fellessamlingen.

Mamma Mia er et eksempel på et verktøy som allerede er i bruk i 31 kommuner, i 44 helsestasjoner og for 182 ansatte i Norge. Prosjektet ble presentert av RBUP Øst og Sør, og har varighet fra 2020 til 2025. Programmet skal bidra til å forebygge og redusere depresjon for gravide fra uke 21 og etter fødsel inntil 6 måneder.

Resultat av forskningen viser til dels store utfordringer for implementering av digitale verktøy i helsevesenet. Det er tidkrevende for helsepersonell å ta i bruk nye metoder i en allerede travel arbeidsdag. Men med god nytte for ¼ del av deltakerne som opplevde depresjon (25% av alle deltakerne opplevde depresjon) blir verktøyet godt mottatt av denne pasientgruppen.

Seminardeltakerne bidro med gode presentasjoner og diskusjoner i løpet av samlingen. Viktige tema som ble tatt opp var bruk av tidlig metodeutvikling, implementering av verktøyene og dens utfordringer, kostnadsvurderinger på alle nivå, veiledet versus ikke-veiledet programvare, effektivitet av digitale verktøy for pasienter og for helsepersonell og gevinstoppnåelse.

For å kunne hjelpe på det stadig økende behovet for helsetjenester, må bruk av digitale verktøy bli «det normale» i vårt helsetilbud. Formidling ut mot brukerne blir også en viktig oppgave fremover. Bruken bør likevel være basert på frivillighet.

Vi har ennå et forbedringspotensiale i forskningsprosjektenes innvirkning på helsetjenestene. En stor andel av dagens IT prosjekt innen helse er dessverre ikke tatt i bruk. Vi må oppnå ny kunnskap, utøve trening og skape nye holdninger i samfunnet.

Gevinstene relatert til økt livskvalitet for pasientgrupper kan være store, men vi må unngå at nye digitale verktøy skaper merarbeid for et allerede presset helsepersonell.

Bilde av senterleder Tine Nordgreen som holder presentasjon på fellessamlingen.
Senterleder Tine Nordgreen ved Forhelse SFI.

Takk til alle deltakere som representerte Amsterdam UMC (Public and Occupational Health), Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs hospital, Helse Vest IKT, RBUP Øst og Sør, Bergen kommune (Etat for barn og familie), Kunnskapssenteret Bergen Kommune, Mage-tarmskolen ved Helse Bergen, Universitet i Bergen, eMestring Helse Bergen, Nasjonalt senter for ehelseforskning, Lifekeys og Youwell.

Bilde av spesialrådgiver Linn Støme som holder innlegg på fellessamlingen.
Spesialrådgiver Linn Støme, Universitetssykehuset i Oslo.

Presentasjoner på SFI samlingen:

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital og Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
– Introduksjon til involvering av helsepersonell i digitale helseintervensjoner.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse
– Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et effektivitetsperspektiv. WP1

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et kostnadsperspektiv. WP2

Linn Støme, Oslo Universitetssykehus
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et tidlig metodevurderingsperspektiv. WP3.

Cristiaan Vis, Amsterdam UMC – Public and Occupational Health.
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et implementeringsperspektiv. WP4.

Filip Drozd, Silje Marie Haga og Zareen Abbas Khan, RBUP Øst og Sør.
-Mamma Mia og involvering av helsepersonell.

Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
-The effects of Telemedicine, a blind spot in Research.

Kari Lupsa Helvik, Youwell.
-Hva er det kommersielle potensialet i veiledet versus internett-leverte intervensjoner?

Åsne Halskau, Senterkoordinator Forhelse.
-Hva er et SFI? Arbeidsplan og budsjett 2024. Rapporter til NFR.

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Implementering av eMestring – til hvilken pris? Mamma Mia. WP2.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse.
-Min ADHD voksen, fra ikke-veiledet til veiledet program.

Forhelse på Arendalsveka

Oversiktsbilde over debattdeltakere

17. august deltok Forhelse SFI i debatt på Arendalsveka i regi av EHiN. Temaet var «Innovasjon mot sosial ulikhet og ensomhet». Her blei det diskutert korleis vi skal gjere digitaliseringa av samfunnet på ein måte kor vi får med oss alle.

Så mange som 600.000 står utanfor digitaliseringa. Derfor er dette eit viktig tema å rette søkelyset mot. Debattdeltakarane fekk belyst tematikken godt da dei kom frå ulike bakgrunnar, som førte til ein spennande samtale med ulike synspunkt. Nokon av tema som blei tatt opp vart; kem dei einsame er, innovasjon i frivilligheit, pårørande, Helseplattformens digitale godar med meir.

Deltakarar i debatten:

  • Henriette Lauvhaug Nybakke, PhD-stipendiat, Nasjonalt senter for e-helseforskning og Forhelse SFI
  • Beate Standal, PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB og Forhelse SFI
  • Julia Németh, innovasjon og myndighetskontakt HelsaMi, Helseplattformen
  • Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse
  • Stian Omdalsmoen, kommunestyremedlem og ordførerkandidat, Froland kommune (FrP)
  • Anita Vatland, leder, Pårørendealliansen
  • Trude Andresen, Kommunedirektør Drammen kommune
  • Moderator: Sunniva Balstad, Skribent og kompetanseansvarlig, EHiN

Følg denne linken for å sjå opptak av ein spennande og viktig debatt.

Publikasjon av resultatene fra RestDep-studiet

Post doc Sunniva Brurok Myklebost har de siste årene jobbet med prosjektet RestDep. Resultatet av arbeidet er nå publisert i tidsskriften Froniters in Psychology.

Vansker med kognitiv fungering, som konsentrasjon, hukommelse og eksekutive funksjoner, er vanlig etter depresjon.  God kognitiv funksjon er viktig for å fungere godt i arbeidsliv og psykososialt. I tillegg er tilbakefall av depresjon også relatert til kognitive vansker. Det er derfor viktig at denne pasientgruppen mottar behandling. At RestDep kan leveres digitalt kan tilgjengeliggjøre behandling for en stor gruppe mennesker som har vært deprimerte.

Hovedfunn i studien viser at det digitale behandlingsprogrammet kan knyttes til langvarig bedring av kognitive vansker, men effekten for depresjonssymptomer er mer usikker. Deltakere som ikke fikk tilbakefall av depresjon etter 2 år hadde større utbytte av den digitale behandlingen enn dem som fikk tilbakefall.

Følg denne lenken for å lese: RestDep-studie.

Ny kronikk fra to av våre ansatte i Dagens Medisin

Psykologspesialist og PhD-kandidat Beate Standal har sammen med psykolog og forsker Smiti Kahlon delt noen gode betraktninger om tilgangen til digital helsehjelp. Vi anbefaler å lese hele kronikken.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Alle må få tilgang til digital helsehjelp

Les mer

Digitale helse-dager 2023

Foredragsholdere fra Forhelse i aksjon

Også i 2023 var Forhelse godt representert på Digital helse-dager. I år satte konferansen søkelys på hvordan vi kan digitalisere på en måte som gir gode helsetilbud, som avlaster personell, og som inkluderer uten å ekskludere. Konferansen fremmet innbyggernes perspektiv, og utforsket hva kommune, sykehus, forskning, utdanning og næringsliv kan få til sammen. Vi i Forhelse var en av flere aktører som bidro med flere innlegg for å belyse disse viktige temaene.

Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne

I bolken «Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne» snakket vår prosjektleder for UngMeistring, Kristin Hogstad Bruvik, om hvordan vi bedre kan involvere ungdom i forskning og utvikling. Hun fortalte om hvordan Pilot Helse prosjektet, bestående av en rekke partnere fra ulike sektorer, bruker Person Based Approach for å få et felles språk mellom helse, næring, forskning og andre offentlige aktører. Når vi skal inkludere ungdommer med diagnoser må vi være særlig varsomme, og forholder oss til forskningsetiske retningslinjer, personvern og helselovgivning.

Bilde av brukerrepresentant Stine Hope Spjeld som holder presentasjon om innbyggerens perspektiv.
Brukerrepresentanten Stine Hope Spjeld

Avslutningsvis i denne bolken oppsummerte brukerrepresentanten vår Stine Hope Spjeld temaet fra Innbyggerens perspektiv. Hun delte sine erfaringer fra arbeide som brukerrepresentant i Forhelse, og gode metoder for å fremme brukerstemmens kraft. Stine understreket betydningen av reell brukermedvirkning og at uavhengig av metode for brukermedvirkning skal brukeren både ha mulighet og tilgang til å påvirke, endre og utvikle. Det er viktig at brukerne blir involvert i prosjektene på et tidlig stadium slik at stemmene deres både kan og vil bli lyttet til. Brukernes perspektiv må tas på alvor og det som fungerer godt innen brukermedvirkning i dag må vi fortsette med.

Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester

Det første innlegget i bolken «Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester» kom fra vår PhD stipendiat Maren Storetvedt. Hun presentere det foreløpige arbeidet i sitt PhD-prosjekt: Ung ADHD – et digitalt mestringsprogram: En kvalitativ studie med fokus på ungdommers ønsker og behov. Da den første datainnsamlingen nå var ferdig vil Maren arbeide videre med å analysere de 16 kvalitative intervjuene som ble gjort av ungdommer mellom 13-16 år diagnostisert med ADHD. Innsikten fra denne studien skal aktivt brukes i utviklingen av et digitalt mestringsprogram for ungdom med ADHD. I prosjektet tror de på at innsikten fra ungdommene vil bidra til at programmet oppleves relevant og anvendelig. Storetvedt forteller at det var nyttig å presentere prosjektet på konferansen både for å få trent på forskningsformidling og for å få innspill og idéer til det pågående arbeidet.

I del 2 av Forskningskonferansen presenterte Beate Standal sine foreløpige funn fra den første studien i sitt PhD-prosjekt. Beate har intervjuet ansatte på klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling for å se på barrierer når det kommer til implementering av veiledet internettbehandling. Analysen av intervjuene identifiserte tre viktige hovedområder. Det førte var «Pasient valg», dette er knyttet til oppfatningen av at pasienten selv skal kunne velge behandling. Det andre var «Passende pasienter», som handler om troen på at noen pasienter er bedre egnet for veiledet internettbehandling enn andre. Det tredje området, «Borddekking», refererer til de kontekstuelle faktorene som påvirker implementeringen, som økonomi, arbeidsforhold, juridiske avtaler m.m. Studien viser at forståelsen av de elementene som påvirker implementeringen av veiledet internettbehandling også må adressere hvordan pasienten blir konstruert sammen med de andre kontekstuelle faktorene.        

Bilde av PhD stipendiatene Beate Standal og Maren Storetvedt.
PhD stipendiatene Beate Standal (t.v.) Maren Storetvedt (t.h.)

Det var også flere av våre samarbeidspartnere som hadde gode bidrag både som foredragsholdere og på stands, som for eksempel Bergen kommune, YouWell og DigiUng. Vi i Forhelse er stolt av våre medarbeidere og det vi får til sammen med alle våre fantastiske partnere. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med å øke tilgangen på trygge og kunnskapsbaserte helsetjenester ved bruk av digital teknologi og ser allerede frem til neste års konferanse.

Generasjonsforskjell

Beate Standal

Beate Standal, spesialist i klinisk voksenpsykologi og stipendiat ved UiB og ForHelse har skrevet noen av sine tanker om digitalisering av helsetjenestene og generasjonsforskjellene dette fører med seg.

Les kronikken ved å klikke på Les mer under.

SFI

Digitaliseringa – og far min

Les mer