Oisann! Her har det skjedd en feil404

eMeistring tilbyr veiledet nettbasert behandling for voksne med ADHD

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.
Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i antall voksne som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med ADHD. Behovet for å ruste opp tilbudet til denne gruppen er derfor stort.

Foto: Fra venstre, Aleksander Gulla Heltne (Forhelse), Kjersti Skare (Forhelse), Robin Gulseth (Forhelse), Jan Gunnar Hesthammer (seksjon for e-helse), Ingeborg Kløve-Graue (seksjon for e-helse), Oline Gauteplass Rygg (eMeistring), Gunn Elise Sætre (eMeistring) og Tine Nordgreen (Forhelse)

Gjennom en ny studie, MinADHD-studien, vil Forskningssenter for digitale helsetjenester, sammen med eMeistring, bidra til å øke tilgjengeligheten av tilbud for voksne med ADHD.  I denne studien har vi fokus på utprøvning av et veiledet internettprogram (MinADHD) utviklet for å øke mestring av dagliglivet hos voksne med ADHD. Studien vil bidra til å øke kunnskapen om utbytte, gjennomførbarhet, kost-nytte og forbedringspotensialet med denne typen tilbud. 

Lenke til eMeistring sin hovedside: eMeistring

Hva er MinADHD?
MinADHD er et veiledet internettprogram bestående av syv moduler. På tvers av modulene lærer en ferdigheter knyttet til stressmestring, måloppnåelse, følelsesregulering, planlegging/organisering og selvmedfølelse. Ettersom dette er et veiledet program har hver enkelt deltaker en terapeut som følger dem opp gjennom programmet og som kan gi råd og veiledning opp mot innholdet i hver enkelt modul.

Oppstartsprogrammet for den nettbaserte ADHD behandlingen.

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester. Samarbeidet med voksne med ADHD har også vært sentralt i utviklingen, blant annet gjennom å skrive manus til filmsnuttene i programmet.  

Hvem passer MinADHD for? 
Det er planlagt inkludering av totalt 200 deltakere i denne studien med rekruttering fra helse Bergen sitt opptaksområde.  

For å delta i studien må en 

  • Være 18 år eller eldre 
  • Ha diagnosen ADHD 
  • Kunne lese og skrive på norsk 
  • Ha tilgang til en datamaskin, smarttelefon/nettbrett og internett 

En kan ikke delta i studien dersom

En har behov for behandling for en annen psykisk lidelse, som for eksempel bipolar lidelse, psykose, rusmisbruk eller suicidale tanker og planer.  

Hvordan henvises man? 

Deltakelse i studien krever henvisning til MinADHD fra en behandler i spesialisthelsetjenesten (sekundærhenvisning). Henviser må ha vurdert om den som ønsker å delta tilfredsstiller inklusjonskriteriene for studien (se punktene over).

Etter henvisning vil det gjennomføres en inklusjonssamtale (inntakssamtale) der det gis informasjon om studien og innholdet i MinADHD programmet. Videre vil det da bli vurdert om MinADHD egner seg som et tilbud for den som er henvist.

For de som tilfredsstiller inklusjonskriteriene og ønsker å delta i studien kan en starte opp i MinADHD programmet innen kort tid (gjerne samme dag).  

Nå i startfasen av prosjektet vil inklusjon skje ved Bjørgvin DPS, men det er planlagt å utvide til å inkludere andre DPSer allerede fra over påsken 2024. Mer informasjon om dette vil sendes ut til DPSene når det åpnes opp for henvisninger.
 

Den digitale mage-tarmskolen åpner dørene for pasienter fra hele Helse Vest

Mage-tarm skolen

Saken er publisert av Helse Bergen 01.12.23

Mage-tarmskolen, som er SFI partner i Forhelse, tilbyr Norges første digitale behandling for pasientar med IBS (irritabel tarmsyndrom). Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten i hele Helse Vest tilviser pasienter til denne behandlingen, og kan nå vise til gode resultater. Over 90 % av ISB pasientane er tilfreds med behandlingen og opplever den digitale mage- tarmskolen som nyttig. 

Senter for Forskingsdrevet Innovasjon i Helse Bergen, Forhelse SFI, har bidratt i utviklinga av behandlingstilbudet. Den digitale plattforma er utarbeidet av Forhelse SFI partnere CheckWare AS og Seksjon for e-Helse.

Det eksisterer ingen kurativ behandling for IBS, men pasientene har gjennom skolen lært seg ulike verktøy som reduserer plagene. IBS gir plager som magesmerter, forstopping, oppblåst mage og tarm, og diaré. Sjukdommen blir ofte verre av stress og enkelte matvarer. Tilstanden er vanlig og rammer omtrent 15 av 100 i befolkninga. 

– Mange av desse pasientane vegrer seg for å gå ut av hjemmet på grunn sine plager. Nå kan de sitte hjemme og lære hvordan de kan mestre sykdommen bedre, seier Birgitte Berentsen Jacobsen, førsteamanuensis og daglig leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer. 

Økt livskvalitet
Mer enn 700 pasienter i Helse Bergen sitt nedslagsfelt har gjennomgått behandlingen frå 2020 –2023. Gjennomsnittsalder på deltakarene er 38 år (77% kvinner og 23% menn).

Resultatene viser at tre månder etter oppstart av behandling responderte totalt 55% av pasientene svært bra. Tallet på pasienter i gruppen remisjon/mild IBS auka frå 11% til 44%, og tallet på pasienter med alvorlig IBS ble redusert frå 42% til 8%. Etter 6 månder rapporterte 21% av pasientene stabil forbedring av IBS- symptomer siden oppstart.  

Les mer om studien på Helse Bergen sine nettsider.

Les mer om saken på HelseBergen.no

Viktige diskusjoner for utvikling av digitale helseverktøy

Forhelse SFI gjennomførte fellessamling for partnere og forskere 21. og 22. november i Bergen. Her ble fremdrift og status for våre pågående prosjekter innen utvikling av nye digitale helseverktøy presentert.

Bilde av fem av deltakerne på Fellessamlingen.

Mamma Mia er et eksempel på et verktøy som allerede er i bruk i 31 kommuner, i 44 helsestasjoner og for 182 ansatte i Norge. Prosjektet ble presentert av RBUP Øst og Sør, og har varighet fra 2020 til 2025. Programmet skal bidra til å forebygge og redusere depresjon for gravide fra uke 21 og etter fødsel inntil 6 måneder.

Resultat av forskningen viser til dels store utfordringer for implementering av digitale verktøy i helsevesenet. Det er tidkrevende for helsepersonell å ta i bruk nye metoder i en allerede travel arbeidsdag. Men med god nytte for ¼ del av deltakerne som opplevde depresjon (25% av alle deltakerne opplevde depresjon) blir verktøyet godt mottatt av denne pasientgruppen.

Seminardeltakerne bidro med gode presentasjoner og diskusjoner i løpet av samlingen. Viktige tema som ble tatt opp var bruk av tidlig metodeutvikling, implementering av verktøyene og dens utfordringer, kostnadsvurderinger på alle nivå, veiledet versus ikke-veiledet programvare, effektivitet av digitale verktøy for pasienter og for helsepersonell og gevinstoppnåelse.

For å kunne hjelpe på det stadig økende behovet for helsetjenester, må bruk av digitale verktøy bli «det normale» i vårt helsetilbud. Formidling ut mot brukerne blir også en viktig oppgave fremover. Bruken bør likevel være basert på frivillighet.

Vi har ennå et forbedringspotensiale i forskningsprosjektenes innvirkning på helsetjenestene. En stor andel av dagens IT prosjekt innen helse er dessverre ikke tatt i bruk. Vi må oppnå ny kunnskap, utøve trening og skape nye holdninger i samfunnet.

Gevinstene relatert til økt livskvalitet for pasientgrupper kan være store, men vi må unngå at nye digitale verktøy skaper merarbeid for et allerede presset helsepersonell.

Bilde av senterleder Tine Nordgreen som holder presentasjon på fellessamlingen.
Senterleder Tine Nordgreen ved Forhelse SFI.

Takk til alle deltakere som representerte Amsterdam UMC (Public and Occupational Health), Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs hospital, Helse Vest IKT, RBUP Øst og Sør, Bergen kommune (Etat for barn og familie), Kunnskapssenteret Bergen Kommune, Mage-tarmskolen ved Helse Bergen, Universitet i Bergen, eMestring Helse Bergen, Nasjonalt senter for ehelseforskning, Lifekeys og Youwell.

Bilde av spesialrådgiver Linn Støme som holder innlegg på fellessamlingen.
Spesialrådgiver Linn Støme, Universitetssykehuset i Oslo.

Presentasjoner på SFI samlingen:

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital og Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
– Introduksjon til involvering av helsepersonell i digitale helseintervensjoner.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse
– Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et effektivitetsperspektiv. WP1

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et kostnadsperspektiv. WP2

Linn Støme, Oslo Universitetssykehus
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et tidlig metodevurderingsperspektiv. WP3.

Cristiaan Vis, Amsterdam UMC – Public and Occupational Health.
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et implementeringsperspektiv. WP4.

Filip Drozd, Silje Marie Haga og Zareen Abbas Khan, RBUP Øst og Sør.
-Mamma Mia og involvering av helsepersonell.

Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
-The effects of Telemedicine, a blind spot in Research.

Kari Lupsa Helvik, Youwell.
-Hva er det kommersielle potensialet i veiledet versus internett-leverte intervensjoner?

Åsne Halskau, Senterkoordinator Forhelse.
-Hva er et SFI? Arbeidsplan og budsjett 2024. Rapporter til NFR.

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Implementering av eMestring – til hvilken pris? Mamma Mia. WP2.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse.
-Min ADHD voksen, fra ikke-veiledet til veiledet program.

PIECES skreddersyr digitale verktøy innen kreftforebygging

PIECES deltakere i Amsterdam

02. og 03. november arrangerte UMC Amsterdam og Trimbos en workshop for partnere i PIECES-prosjektet, med deltakere fra ulike nasjoner. Agenda for workshopen var å prøve ut og designe et avansert implementeringsverktøy for primær kreftforebygging (PCP-IT).

Prosjektet har nå nådd en milepæl

Samlingen markerte en betydelig milepæl i de pågående innsatsene til PIECES-konsortiet. Vårt mål er å redusere den globale byrden av kreft ved å implementere verktøy for atferdsendring vedrørende seks risikofaktorer for kreft. Risikofaktorene er: tobakksrøyking og eksponering for passiv røyking, usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, alkoholforbruk, UV eksponering og infeksjon med humant papilloma virus (HPV).

Møtets hovedfokus dreide seg om testing og forbedring av PCP-IT verktøyets evne til å strømlinjeforme prosessen med å velge ut og tilpasse eksisterende evidensbaserte kreftforebyggingsprogrammer, tilpasset spesifikke lokale miljøer og befolkninger.

Verktøyet skal få en bred anvendelse innen kreftforebygging

Eksempler på anvendelse av PCP IT verktøy er Volkswagen, som vil implementere en endringsadferd for sine medarbeidere, partnere i EU ønsker verktøy for igangsetting av røykekutt kampanjer, NHS i Skottland (Scotland’s national health information service) vil redusere passiv røyking, og Australia som vil ta i bruk en app som fører til økt bruk av solkrem.

Illustrasjon av EU-flagget, som viser at prosjektet er finansiert av Den europeiske union. Blått flagg med gule stjerner i ring.

Skreddersydde og effektive verktøy

PCP-IT verktøyet har potensiale til å være en transformasjonsressurs innen feltet, da det hjelper interessenter med å identifisere endringer fra tidligere brukte forebyggingsprogram (både online og offline), og også tilpasse de unike miljøene der verktøyet skal implementeres. Dette kritiske trinnet legger grunnlaget for skreddersydde og effektive strategier innen kreftforebygging.

I workshopen i Amsterdam ble to nye moduler i implementeringsverktøyet pilotert. I arbeidet ble det brukt caser og eksempler på eksisterende intervensjoner som tar for seg risikofaktorer for kreft. Dette bidro til å teste verktøyets anvendelighet.

Bilde av forsker og prosjektleder Robin Kenter og forskningskonsulent Hanne Karoline Hinderaker.
Forsker og prosjektleder Robin Kenter
og forskningskonsulent
Hanne Karoline Hinderaker.

Haukeland Universitetssykehus utvikler et repositorium

Fra Haukeland Universitetssykehus deltok forsker og prosjektleder Robin Kenter og forskningskonsulent Hanne Karoline Hinderaker. Sykehuset har ansvaret for å utvikle et repositorium for faktorer som påvirker implementering av kreftforebyggingsprogrammet. Repositoriumet vil være tilgjengelig gjennom implementeringsverktøyet PCP-IT.

Haukeland Universitets sykehus er en av 14 partnere i PIECES-prosjektet. PIECES er finansiert av EU, og skal ferdigstilles i 2027.

Les mer om de 14 partnerne i PIECES-prosjektet her: PIECES-Partnere

Vår partner Lifekeys vant anbud hos Helsedirektoratet

Selvhjelperen som er utviklet av Lifekeys ble nylig lansert av Helsedirektoratet som en av 4 helseapper for ungdom. (Photo: Pexels.com, Samuel Silitonga jr.)

Selvhjelperen er en ny digital løsning med persontilpassede kurs og mestringsverktøy som bidrar til bedre psykisk helse. Kursene dekker temaer som blant annet søvn, stress, angst, depresjon og robusthet. I Selvhjelperen kan ungdom lære mer om sin mentale helse, hvordan de kan opprettholde velvære og utvikle personlige ferdigheter. Målet er å få kontroll over egen situasjon med å ta enkle tester og få hjelp til å forstå hvordan man har det og hvorfor. Dette er et gratis verktøy for unge mellom 13 og 20 år. Selvhjelperen er kvalitetsvurdert av Helsedirektoratet og er helt anonym å ta i bruk. Man trenger ikke å laste ned noen app men kan benytte nettleseren på mobil, nettbrett eller PC.

Les mer om Selvhjelperen på deres nettside: Selvhjelperen: Velværeverktøy for deg som er ung

Om Lifekeys:

  • Online psykologtjeneste som tilbyr video konsultasjoner og tema-baserte seminarer med utvalgte psykologer. Etablert i 2017.
  • Har høye standarder for innovative løsninger som gjør det enklere å komme i kontakt med en psykolog når behovet er der.
  • Eksperter innen online psykolog tjenester, og tilbyr godt samarbeid med organisasjoner og selskaper.

Les mer om våre partnere.

Les om Forhelses helseapp UngSpotlight som også nylig ble lansert av Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet lanserer fire nye psykisk helse-apper for unge

Helseapp lansering

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) besøkte i den forbindelse en videregående skole i Oslo. Der fikk hun beskjed om at app er bra, men helsesykepleier og psykolog er også viktig. Les hele saken i Dagens Medisin.

En av appene som lanseres er Forhelses UngSpotlight.

UngSpotlight (fra 13 år) er et digitalt selvhjelpsprogram med mestringsteknikker for unge som opplever frykt eller ubehag når de snakker foran fremmende, forsamlinger eller klassen. Treningsprogrammet varer i 6 uker, og det er anbefalt å jobbe med programmet minst 3 ganger i uken.

Illustrasjon av Uke 1 "Hva er presentasjonsangst" i programmet UngSpotlight på smarttelefon. 
UngSpotlight er et selvhjelpsprogram på nett for deg som har frykt for å snakke foran klassen.

Programmet ble testet i 2022 og hadde nærmere 10.000 nedlastninger i pilotperioden. Programmet er testet gjennom en randomisert, kontrollert studie (RCT) og har bevist effekt på presentasjonsangst.

Utviklet av: Youwell AS og Helse Bergen HF

De tre andre appene som Helsedirektoratet lanserer er:

Tankevirus (fra 16 år) er en app basert på kognitiv psykologi med daglige videoer og tips som bidrar til mestring og normalisering. Komplekse faguttrykk om psykologi erstattes av analogier med den fysiske helsen som psykologisk immunforsvar, tankevirus og psykologiske vitaminer.

Grubl (fra 16 år) er en app basert på metakognitiv psykologi med daglige videoer og eksperimenter som bidrar til å trene brukerens oppmerksomhet og redusere grubling. Appen er ny.

Selvhjelperen (fra 13 år) er en digital kursbank med persontilpassede kurs og mestringsverktøy som bidrar til bedre psykisk helse. Kursene dekker temaer som søvn, stress, angst, depresjon, vaner, emosjonell intelligens, målsetting, prestasjonsangst, alkohol og rusmisbruk, sorg, indre motivasjon og ensomhet. Verktøyet er nytt.

Appene som lansereres er godkjent av Helsedirektoratet, gjennom prosjektet «Tryggere helseapper»,
og er tilgjengelige via den statlige nettportalen Ung.no.

Ønsker du å lese mer om appene kan du følge denne lenken til Ung.no.

ESRII-konferansen 2023

For syvende gang arrangerer European Society Reasearch on Internet Interventions (ESRII) en felles europeisk konferanse 7th ESRII 2023 ble avholdt i Amsterdam 31. august -1. september. UngMeistring og Forhelse deltok bredt med både innlegg og posters.

I flotte omgivelser i biblioteket Openbare Bibliotheek Amsterdam (OBA) samlet forskere seg fra hele Europa for å inspireres, dele erfaringer og knytte nettverk. Årets tema var «United in Diversity». ESRII er en konferanse med mål om å promotere evidensbasert kunnskap og forskning rundt Internett-intervensjoner med fokus på atferd og mental helse. VU University Amsterdam, fakultet for klinisk psykologi var vert for årets samling. Konferansen presenterte 8 keynote-foredrag, 67 poster presentasjoner og 19 parallelle tracks med mer enn 80 ulike innlegg.

Fra forskningssenteret bidro:

  • Doktorgradstipendiat i UngMeistring Guri-Elise Holgersen med posteren «A personalised digital treatment for adolescents with eating disorder – qualitative results and a pilot study protocol.»
  • Doktorgradsstipendiat i UngMeistring Maren Helene Rinke Storetvedt med posteren «Young ADHD: A qualitative study with focus on adolescents´ needs, wishes and barriers related to ADHD and a digital intervention.»
  • Post doc Smiti Kahlon med prosjektet om angst-appen Modi «Feasibility and preliminary clinical effects of a novel mobile application targeting anxiety in adolescents.»
  • Fra Solli DPS deltok Henning Monsen med posteren «eMeistring Health and Works – A feasibility study of a transdiagnostic treatment for people on sick-leave caused by common mental disorders.»
  • Doktorgradsstpendiat Beate Standal holdt innlegg med tittel: «Healthcare Workers’ Construction of the Patient: A Qualitative Study of the Use of Digital Mental Health Interventions in Specialized Mental Health Care.»
  • Senterleder Tine Nordgreen var blant key note-foredragsholder med innlegget «Never sell the bear`s skin before one has killed the beast.»

Et knippe bilder fra noen innholdsrike dager:

Takk til ESRII for en flott og inspirerende konferanse.

Senterleder Tine Nordgreen har skrevet om digitalisering av psykiske helsetjenester

Tine Nordgreen

Nordgreen skriver at: Digitalisering av helsetjenestene gir oss mulighet til å nå de som kan og skal være aktive agenter i egen forebygging, behandling og rehabilitering.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

Det haster å digitalisere psykiske helsetjenester

Les mer

Publikasjon av resultatene til UngSpotlight

Smiti Kahlon

Post doc Smiti Kahlon har de siste årene jobbet med doktorgraden sin som omhandler prosjektet UngSpotlight, et VR program for ungdom med prestasjonsangst. Nå er resultatene av studien publisert i Frontiers in Virtual Reality.

Presentasjonsangst er en av de vanligste fryktene blant ungdommer. Det antas at rundt 30 % opplever presentasjonsangst av en sånn grad at det går utover skolehverdagen, og enda flere ungdommer unngår presentasjonssituasjoner. Slik får de heller ikke muligheten til å vise sitt fulle potensial på skolen. Studien har som mål å undersøke hvorvidt VR-terapi kan hjelpe ungdommer med å håndtere presentasjonsangsten slik at de får en lettere skolehverdag.

Studien er en randomisert kontrollert studie med 100 deltakende ungdommer. Ungdommene fikk enten tildelt VR-terapi, et nettbasert treningsprogram eller en kombinasjon av disse. Begge intervensjonene var ren selvhjelp og ble gjennomført hjemme etter skoletid. Hovedfunnene fra studien viser at VR-terapi har effekt sammenlignet med gruppen som ikke mottok behandling. Det ble ikke vist en gruppeforskjeller mellom VR-terapi og nettbasert treningsprogram.

Begge treningsprogrammene er fritt tilgjengelig for bruk. VR-applikasjonen kan lastes ned fra Oculus Quest Store og heter UngSpotlight VR. Det nettbaserte treningsprogrammet UngSpotlight blir lansert via Helsedirektoratet til høsten.

Les publikasjonen her.

Forhelse på Arendalsveka

Oversiktsbilde over debattdeltakere

17. august deltok Forhelse SFI i debatt på Arendalsveka i regi av EHiN. Temaet var «Innovasjon mot sosial ulikhet og ensomhet». Her blei det diskutert korleis vi skal gjere digitaliseringa av samfunnet på ein måte kor vi får med oss alle.

Så mange som 600.000 står utanfor digitaliseringa. Derfor er dette eit viktig tema å rette søkelyset mot. Debattdeltakarane fekk belyst tematikken godt da dei kom frå ulike bakgrunnar, som førte til ein spennande samtale med ulike synspunkt. Nokon av tema som blei tatt opp vart; kem dei einsame er, innovasjon i frivilligheit, pårørande, Helseplattformens digitale godar med meir.

Deltakarar i debatten:

  • Henriette Lauvhaug Nybakke, PhD-stipendiat, Nasjonalt senter for e-helseforskning og Forhelse SFI
  • Beate Standal, PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB og Forhelse SFI
  • Julia Németh, innovasjon og myndighetskontakt HelsaMi, Helseplattformen
  • Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse
  • Stian Omdalsmoen, kommunestyremedlem og ordførerkandidat, Froland kommune (FrP)
  • Anita Vatland, leder, Pårørendealliansen
  • Trude Andresen, Kommunedirektør Drammen kommune
  • Moderator: Sunniva Balstad, Skribent og kompetanseansvarlig, EHiN

Følg denne linken for å sjå opptak av ein spennande og viktig debatt.