Site Overlay

Fra visjon til aktivitet

Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester (Forhelse) åpnet 14. desember 2020, og er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterets ambisiøse hovedmål er at bruken av digitale psykiske helsetjenester skal ha økt til 15 % innen 2025 og til 20 % innen 2030. Senterleder Tine Nordgreen informerer og oppsummerer etter noen måneders arbeid i senteret.

Hva innebærer det at Forhelse er et SFI?

Det at vi er et SFI forplikter. Forskningen som skal gjøres skal være av svært høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. Forskning skal ikke skje for forskningen skyld, men skal fremme innovasjon, videreutvikling og vekst for brukerpartnerne i sentret.

Hva er et SFI:

  • SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. SFI utvikler kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskapning
  • Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning.
  • Det forutsettes samfinansiering mellom vertsinstitusjon, partnere og Forskningsrådet. Bedrifter må delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Sentrene etablereres for en periode på maksimalt fem pluss tre år
  • Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskapning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå.

Hvilke aktiviteter har det vært i senteret fram til nå?

Det vært avholdt to fellessamlinger for alle partnere, og det er planlagt månedlige samlinger videre. Foreløpig har disse vært digitale, men det er ønskelig å gjennomføre fysiske samlinger når forholdene ligger til rette for dette. Arbeidspakkelederne har møter sammen med senterledelsen annenhver uke, og første styremøte i senteret ble avholdt 18. februar. I tillegg har vi ansatt brukerrepresentant, senterkoordinator og har ute vår første PhD-utlysning. En senterhåndbok er også under utarbeidelse, og vil bli et godt arbeidsverktøy for partnere, samt nyttig i formidlingshenseende.

Hva blir det viktigste arbeidet i nærmeste framtid?

Det viktigste nå i starten er å jobbe med forventningsavklaringer og å finne gode samarbeidsformer i og mellom senterledelse, arbeidspakker og de ulike partnerne. En ting er forventningene nå i starten, men det er en voldsom utvikling i dette feltet, og det vil være behov for kontinuerlig fokus på forventninger gjennom hele senterperioden.

For noen partnere er det viktig å få dokumentert effekt for å øke bruk og salg. For andre, som f.eks. eMeistring og Mage-tarmskolen, som er godt dokumenterte og anerkjente tiltak, er det ønskelig å jobbe med å få det opp i nasjonale skalerbare modeller og å få det anerkjent på lik linje med tradisjonell behandling/ansikt-til-ansikt behandling.

Hva er den største utfordringene i tiden framover?

Det er utvilsomt tidsaspektet. Utviklingen i feltet går meget raskt. Næringslivet er godt vant med og gode på raske omstillinger, mens helsetjenestene og forskere ofte trenger lenger tid og gjerne kan bruke flerfoldige år på effektstudier. Senteret skal eksistere i åtte år, så her har vi en jobb å gjøre for å sikre god forskning og samtidig god nytte for brukerpartnerne.

Hvordan oppsummerer du tiden fra åpningen og fram til i dag?

Vi har vært veldig heldige med partnerne og teamet vårt. Alle som er med er erfarne og har et stort engasjement for feltet. Dette inkluderer også de internasjonale ekspertene som er tilknyttet senteret. Jeg opplever at det er stor grad av felles problemforståelse, og at vi er godt dekket i ulike sykluser i innovasjon og tjenesteutvikling.

Samarbeid på tvers av arbeidspakker har allerede oppstått. Arbeidspakke 2 (kost-nytte) og arbeidspakke 4 (implementering) jobber sammen om en felles forskningsprotokoll der fokuset vil være på å forstå de eksisterende implementerings- og organisasjonsmodellene. Dette viser at vi allerede nå utfyller hverandre bra som team, og dette er et veldig godt grunnlag for det videre arbeidet.