Aktuelt

Brukerrepresentant Stine Hope Spjeld

Stine Hope Spjeld

Vi er glade for å kunne presentere Stine Hope Spjeld (29), brukerrepresentant i Forhelse. Stine er ansatt i Forhelse for å bidra med sin brukererfaring for å sikre at brukerperspektivet i senteret blir ivaretatt. Hun er utdannet sykepleier, og er snart ferdig med en videreutdanning i e-helse. Hun jobber også som sykepleier i eMeistring Helse Bergen, og sitter i erfaringspanelet for psykisk helse og rus i Helse Bergen. Hun har deltatt i flere prosjekter, og brenner for å fremme brukermedvirkning og brukerperspektivet innenfor digitale psykiske helsetjenester.   

Portrettbilde av brukerrepresentant Stine Hope Spjeld

– Hva er din motivasjon for å være brukerrepresentant for Forhelse?

Jeg har et stort engasjement for økt tilgjengelighet på behandlingstilbud, kvalitet, kommunikasjon, brukermedvirkning og helhetlige helsetjenester. Min motivasjon for å være brukerrepresentant for Forhelse er å bringe inn brukerperspektivet, og sikre at brukerne av digitale psykiske helsetjenester har en helt sentral rolle i senteret.

– Hva er det om gjør at du tenker du at et slikt senter er viktig?

Jeg tenker et slikt senter er viktig for kvalitet, forskning, kunnskap, kompetanse, nyskaping og videreutvikling i helsetjenesten.

– Hvordan kan senteret sikre at brukerperspektivet blir ivaretatt?

Senteret må være nysgjerrig, åpen og interessert i brukernes perspektiv, behov og erfaringer. Det bør gjøres kartlegginger og brukerundersøkelser over tid, da behovene kan endres underveis. Brukere; pasienter, pårørende og brukerrepresentanter må involveres som ressurser og likeverdige parter.

– Hva tenker du at ditt viktigste bidrag som brukerrepresentant blir?

Mitt viktigste bidrag som brukerrepresentant blir å være en tydelig stemme for brukere av digitale psykiske helsetjenester, både pasienter og pårørende. Jeg vil jobbe for å sikre at brukere har mulighet og tilgang til å påvirke, utvikle og bidra til endring. Det vil jeg gjøre gjennom å delta aktivt, være åpen og interessert i alle relevante prosesser i senteret.

– Hva tror du kan bli de største utfordringene til dette senteret?

En av utfordringene til senteret kan nok bli tidsaspektet. I forhold til endring og utvikling i helsetjenesten og hos brukerpartnerne, med tanke på at senteret skal eksistere i åtte år. En annen utfordring kan være spredte miljøer og lokalisasjoner for de ulike involverte i senteret.

– På hvilken måte tenker du digitale psykiske helsetjenester er til nytte for pasientene?

Jeg tror at bruk av digitale psykiske helsetjenester kan bidra til økt tilgjengelighet på behandling, og at pasienter som dette formatet passer for vil kunne oppleve det nyttig at de i større grad kan tilpasse behandling til egen hverdag og rutiner.

– Hva tenker du skiller digital behandling fra ordinær ansikt-til-ansikt-behandling, og hva er fordelene og ulempene?

Hovedforskjellen er nok formatet. Behandling utføres digitalt, eller såkalt tradisjonelt hvor pasient og behandler møtes ansikt-til-ansikt. Det er fordeler og ulemper med begge. Fordeler med digital behandling kan være at behandlingen er tilgjengelig når og hvor som helst, så lenge en har internett. Det kan gi økt tilgjengelighet på behandling til personer som f.eks. bor langt unna nærmeste behandlingssted. Behandlingen kan oppleves fleksibel, og kan tilpasses egen hverdag og rutiner. Noen ulemper med digital behandling kan være utfordringer med det tekniske, eller ved konsentrasjonsvansker eller lese- og skrivevansker dersom det er digital behandling med mye tekst og oppgaver. Det er også en mulighet for at misforståelser lettere kan oppstå ved skriftlig kontakt, enn ved muntlig ansikt-til-ansikt behandling.

 – Hva tenker du kan forbedres i dagens helsevesen og tilbud? 

Jeg er opptatt av helhetlige helsetjenester. Hvis jeg skal trekke frem noe som kan forbedres, er det ønske i fremtiden om en mer helhetlig helsetjeneste som kommuniserer og samhandler bedre på tvers av ulike fagfelt, sykehus og kommuner. Eksempelvis på tvers av somatiske og psykiatriske helsetjenester. Jeg ser også et økende behov når det gjelder pasientoppfølging i etterkant av diagnoseutredning/sykehusinnleggelser, som for eksempel tilbud om behandlings- og mestringsprogram til personer med kroniske sykdommer/tilstander. I tillegg til økt fokus på tilbud og oppfølging til pårørende.

 – Har du fått tilbakemeldinger fra pasienter som har benyttet seg av digitale psykiske helsetjenester? Hva forteller i så fall pasientene om tjenestene?

Jeg har fått tilbakemeldinger fra personer som enten har benyttet seg av digitale psykiske helsetjenester eller som ønsker mer informasjon om tilbudet. Generelt er mange åpne og positive til at behandlingen er såpass fleksibel med tanke på tid og sted, og at den kan tilpasses deres hverdag. Noen gir uttrykk for at de har utsatt behandling på grunn av at de ikke ønsker og fysisk møte opp til behandling. Andre forteller at digital behandling ikke høres ut som et godt behandlingsopplegg for dem. Dette fordi de foretrekker å møte behandler ansikt- til ansikt, og har behov for tydelig struktur og rammer, som konkret tid og sted for behandling. Det må understrekes at dette vil være helt individuelt fra person til person.