Ungdommens perspektiver i utviklingen av en ny digital behandling for spiseforstyrrelser

Guri-Elise Holgersen

Doktorgradsstipendiat Guri-Elise Holgersen har utgitt en ny artikkel basert på hennes studie på spiseforstyrrelser i prosjektet UngMeistring. Artikkelen er publisert i BMC Psychiatry og har tittelen: «Adolescents’ perspectives on a novel digital treatment targeting eating disorders: a qualitative study».

Spiseforstyrrelser er en gruppe alvorlig psykiske lidelser som rammer flere og flere unge. Det finnes evidensbaserte behandlinger, men mange vegrer seg for å ta imot hjelp. Av de som søker hjelp dropper mange ut av behandling og et høyt antall har tilbakefallene sykdomsperioder. Studier viser at digitale behandlinger for spiseforstyrrelser kan øke tilgangen til behandlingen, redusere symptomer og antall tilbakefall. Det mangler imidlertid digitale behandlinger for ungdom. Hovedmålet med denne studien var å utforske perspektivene til ungdom som har egen erfaring med spiseforstyrrelser, på faktorer de anså for å være relevante i utviklingen av en ny digital behandling.

Studien er en kvalitativ intervensjonsutviklingsstudie. Ungdommenes perspektiver ble utforsket gjennom semistrukturert intervjuer. Datainnsamling, koding og analyse ble utført ved å bruke prinsippene for refleksiv tematisk analyse. Deltakerne var ungdom i alderen 16–19 år, med en selvrapportert spiseforstyrrelse. Totalt 16 ungdommer deltok i studien, alle jenter. Gjennomsnittlig alder var 17 ½ år (SD = 1,01).

Ungdommenes perspektiv på utviklingen av en ny digital behandling ble oppsummert i tre hovedtema:

  • Tilrettelegge for selvinnsikt og endringsberedskap
  • Styrke mellommenneskelige relasjoner og redusere sosial isolasjon
  • Sikre at en føler seg sett, og motivere til regelmessig bruk

Denne studien gir et unikt innblikk i perspektivene til ungdom som har egen erfaring med spiseforstyrrelser. Implementering av ungdoms perspektiver i utviklingen en ny digital behandling for spiseforstyrrelser kan optimalisere opptak og engasjement.

Forhelse deltok på nordisk nevropsykologisk konferanse

BevanOgMyklebost

28-30.august var det duket for nordisk nevropsykologisk konferanse i Trondheim. Tre ansatte fra Forhelse deltok med poster og presentasjon.

Forsker Sunniva Brurok Myklebost og forskningskonsulent Karine Gjerde Bevan (bildet over) deltok med en poster som viste resultater fra Myklebost sin studie på kognitive vansker etter kreftbehandling. Posteren viste noen av de kvantitative funnene fra studien. Studien hadde som mål å utforske erfaringene til kreftoverlevere og helsepersonell angående kognitive vansker etter kreft (CRCI) og tilgang til behandling for disse vanskene. Undersøkelsen ble distribuert digitalt gjennom pasientorganisasjoner og helseorganisasjoner, hvor totalt 725 kreftoverlevere og 98 helsepersonell innen kreftbehandling svarte på undersøkelsen.

Kreftoverlevere rapporterte at CRCI «ofte eller veldig ofte» negativt påvirket deres: arbeids-/skolefunksjon (54%), mental helse (50%), grubling og bekymringer (61%), kontroll over eget liv (55%), og identitet (54 %). Helsepersonell opplevde at CRCI hos deres pasienter «ofte eller svært ofte» hadde negativ innvirkning på: arbeid/skolefunksjon (90,4 %), psykisk helse (81,7 %), grubling og bekymringer (86,6 %), kontroll over eget liv ( 73,1 %) og identitet (67,1 %). 

Til tross for disse utfordringene var det få kreftoverlevende som svarte å ha «ofte eller veldig ofte» mottatt: informasjon om CRCI (3,9 %), spørreskjemaer for å vurdere CRCI (1,1 %), nevropsykologisk vurdering (1,4 %), strategitrening (1,7 %), eller datastyrt kognitiv trening (0,6 %). Mens helsepersonell rapporterte å ha «ofte eller veldig ofte» gitt kreftoverlevere: informasjon om CRCI (71,3%), spørreskjemaer for å vurdere CRCI (6,3%), nevropsykologisk vurdering (1,3%), strategitrening (40,1%), eller datastyrt kognitiv trening (1,3 %).

Resultatene understreker en felles forståelse av den negative effekten av kognitive vansker etter kreft, og et udekket behandlingsbehov for kreftoverlevere som opplever kognitive vansker.

Forsker ved Forhelse Emilie Sektan Norby (bildet til venstre) deltok også på konferansen innen nevropsykologi. Hun holdt fredagen en presentasjon om sitt doktorgradsarbeid omkring en studie som kombinerte gruppesamtaler og bruk av en app for emosjonsregulering hos voksne med ADHD, inspirert av prinsipper for dialektisk atferdsterapi. 


I tillegg presenterte Emilie sitt pågående arbeid med en ny ADHD-app for ungdom som er tilknyttet prosjektet UngMeistring i Forhelse.

Digital hjelp for kognitive vansker etter depresjon

Sunniva B. Myklebost

Sunniva Brurok Myklebost har de siste årene forsket på digital mestring av kognitive restsymptomer etter depresjon. Nå er resultatene publisert i Journal of Affective Disorders.

Kognitive restsymptomer, som oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker, er blant de vanligste restsymptomene etter depresjon. Kognitive restsymptomer påvirker fungering på jobb, skole og sosialt. Symptomene kan også knyttes til grubling og tilbakefall av nye episoder med depresjon.

Studien hadde som mål å undersøke effekten av et digitalt mestringsprogram for kognitive seneffekter. Studien var en randomisert kontrollert studie som inkluderte 44 personer i remisjon fra depresjon. Deltakere i behandlingsgruppen mottok et digitalt mestringsprogram utviklet for kognitive restsymptomer. Kontrollgruppen bestod av en ventelistegruppe som mottok behandlingen etter 7 uker.

Hovedfunnene viste stor reduksjon i kognitive restsymptomer og ruminering sammenlignet med dem i ventelistegruppen.

Forhelse attended HTAi 2024. An introduction to early Health Technology Assessment

Linn Støme, UOS

In June researchers at Forhelse SFI participated at the annual HTAi, Health Technology Assessment conference on early method assessment, in Sevilla. (Photo: PhD Linn Støme, OUS / Group leader early HTA at Forhelse, Helse Bergen).

Oslo University Hospital (research partner at Forhelse SFI) organized a workshop at the conference in collaboration with Nottingham University Hospitals Trust and Radboudumc, Nijmegen. Representatives from the NHS in England, the pharmaceutical industry from Australia and non-profit health organizations from the USA were participating.

During the workshop, we had good discussions on how early health technology assessment (early HTA) can promote good health innovations to patient groups who need them. Furthermore, we talked about opportunities to integrate an environmental perspective in the assessments.

The Theme for the HTAi 2024 conference: “A Turning Point for HTA? Sustainability, Networks and Innovation.”
Over the past few years, the healthcare sector has undergone significant changes. Digital health solutions, personalized medicine, AI, nanotechnology, bioprinting, Big Data, and Multi-Omics are only a few examples of new technologies and innovations that have been acknowledged as potentially disruptive. These developments have created novel challenges for HTA agencies and, more than ever, their assessment will require a wide multiplicity of expertise.

Photo from left: PhD Janneke Grutters, Radboudumc,
Nijmegen and Director of Innovation Kari Kværner,
Oslo University Hospital.


Methods to assess value before clinical evidence is available
Early HTA provides a unique opportunity to facilitate multi-stakeholder engagement and co-create healthcare innovations that meet society’s needs. Early HTA aims at steering both the development of and evidence generation on innovative technologies.

In our workshop we provided a practical and interactive introduction to state-of-the-art methods to assess (potential) value before clinical evidence is available. We explained how multi-stakeholder engagement and a mixed-methods approach could support the early evaluation of innovations by 1) discussing the underlying theoretical principles, and 2) applying and explaining methods to conduct early HTA.

Session’s target audience
This course was useful for anyone involved in the development or assessment of innovative healthcare technologies, for example within medtech companies, HTA bodies, hospitals, patient organizations or academia. We expected participants to have a basic understanding of health economics and HTA. The focus was on non-drug technologies.

HTAi 2025
Next year the HTAi conference will be arranged in Buenos Aires. We then plan to run a similar workshop with mental health as the theme, and use cases from our research at Forhelse SFI.

Dansk – norsk samarbeid om digitale psykiske helseverktøy

Karoline Rasmussen

Forhelse fikk i juni måned besøk av stipendiat Karoline Holm Elkjær Rasmussen (bildet over) fra The Neurocognition and Emotion in Affective Disorders (NEAD) Centre og Universitetet i København. Rasmussen arbeider nå med sitt PhD studie om forebygging av fødselsdepresjoner blant kommende foreldre i Danmark. I hennes studie skal PreParent utvikles, et internettbasert verktøy til å registrere og forebygge fødselsdepresjon. Prosjektet utføres under psykolog og postdoc Anne J. Bjertrup og prof. Kamilla W. Miskowiaks ledelse. Sammen har de nå etablert et samarbeid med forskere i Forhelse og utviklere fra Youwell i Bergen, for å høste av deres erfaring ved utvikling av digitale helseverktøy.

Om PreParent.
Studiets formål er å kunne utvikle et internettbaseret verktøy til å identifisere risikofaktorer og forebygge fødselsdepresjon hos kommende foreldre. Det ønskes også å kunne undersøke den forebyggende effekten en internettbasert følelsesmessig kognitiv behandling (IMPACT) har for gravide kvinner og medforeldre som er i risiko for å utvikle fødselsdepresjon. Målet er å kunne halvere risikoen for å utvikle denne type depresjon.

Risikofaktorer for fødselsdepresjon
En fødselsdepresjon er karakterisert som økt risiko for depresjon omkring fødsel, vedvarende nedstemthet, håpløshet, nedsatt energi og redusert interesse for barnet. Både kvinner og menn kan rammes av fødselsdepresjon. Fødselsdepresjon kan både oppstå i graviditeten, i forbindelse med fødselen og opp til ca. 2 år etter fødselen. Fødselsdepresjon får ofte konsekvenser for hele familien.

Det er registrert risikofaktorer knyttet til både mors og fars fødselsdepresjon. Risikofaktorer for mor er historikk med psykisk lidelse, lav sosioøkonomisk status, lav/mangel på sosial støtte, høyere grad av følsomhet for hormonforandringer, obstetriske faktorer og fars fødselsdepresjon. Risikofaktorer for far er historikk med psykisk lidelse, arbeidsløshet, finansielle bekymringer, mangel på sosial støtte, lav tilfredshet i ekteskapet, opplevd stress og mors fødselsdepresjon.


«Vi glæder os meget over dette internationale samarbejde om PreParent-studiet. Det er en fantastisk mulighed for at dele erfaringer om internetbaserede interventioner til affektive lidelser og affektiv kognitiv remediering, og det bidrager til en robust og flerfoldig opbygning af vores internetbaserede værktøjer til at identificere risikofaktorer og forebygge fødselsdepression hos kommende forældre.»
– Karoline Holm Elkjær Rasmussen.


Måloppnåelse på sikt
Behandling af fødselsdepresjon får ofte mer oppmerksomhet enn forebyggelse, og eksisterende forebyggende tiltak overser ofte medforeldre. IMPACT er skapt for at endre dette, og tilbyr støtte til både gravide og deres partnere etter en risikofaktorscreening. Da programmet er internettbasert, er det tilgjengelig for alle og vil kunne bidra til at fremme likhed i sundhed/ et godt helsetilbud for alle.

Programmet er utviklet av ph.d.-studerende Karoline H. E. Rasmussen, psykolog og postdoc Anne J. Bjertrup, og professor Kamilla W. Miskowiak fra Københavns Universitet i samarbeid med eksperter fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Lund. Forskningsprosjektet utspringer fra The Neurocognition and Emotion in Affective Disorders (NEAD) Centre, Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark. Forhelse ser at vi kan oppnå god effekt av å etablere et nettverk for erfaringsutveksling i de nordiske land.

Last year’s activities at our research centre

Annual report 2023

Read about our research activities in 2023

In our report you will find information about our:

– Strategy for research and innovation
– Collaborating projects
– Recruitment for 2023
– Scientific activities and results
– User involvement
– Communication and dissemination activities




PIECES samarbeid for implementering av primære kreftforebyggings program

Konsortiemøtet i Utreich

Det andre årlige PIECES-konsortiemøtet ble avholdt i Utrecht, Nederland, den 10.-11. juni og samlet medlemmer fra konsortiet og det vitenskapelige rådgivningsstyret. I løpet av samlingen delte partnere fra 15 land oppdateringer fra sine respektive arbeidsgrupper som arbeider med implementering av primære kreftforebyggingsprogrammer.  

Forskerne Robin Kenter og Christiaan Vis fra Forhelse, presenterte det arbeidet som Haukeland Universitetssykehus er involvert i, som blant annet er oversiktsartikkelen vedrørende determinanter for implementering av kreftforebyggende intervensjoner, samt studieprotokollen for hele studien. PhD-kandidat i Forhelse, Reidar Nævdal, deltok også på PIECES samlingen og presenterte sitt doktorgradsarbeid.

Vertene for samlingen var UMC Amsterdam-partnerne og teamet fra Trimbos-instituttet (Trimbos Institute for mental health) i Utrecht. 

Bedre implementering av kreftforebyggingsprogram.
Dette møtet var et viktig skritt for å diskutere prosjektets fremgang og en milepæl i partnerskapets arbeid for å utvikle Integrated Implementation Toolkit (PCP-IT), som skal veilede gjennom prosessen med å velge, tilpasse og implementere primære kreftforebyggingsprogrammer. Medlemmene av det vitenskapelige rådgivningsstyret bidro med ekspertveiledning i samsvar med relevante juridiske, etiske og sosiale spørsmål, samt om prosjektets overordnede retning. 

Utvikler strategier for god implementering.
Konsortiemøtet ble etterfulgt av en implementeringskonferanse med over 160 deltakere fra 10 forskjellige land. På denne konferansen organiserte Forhelses PhD-kandidat Reidar Nævdal (foto) en workshop om matching av implementeringsstrategier til determinanter, med eBehandling som case. 

Hold deg oppdatert på nyheter fra PIECES ved å følge oss på sosiale medier og ved å abonnere på nyhetsbrevet vårt.

Forhelse SFI representerte på ISRII 2024

Jørn Heggholm

Forskningssenter for digitale helsetjenester (Forhelse) var godt representert på den tolvte årlige internasjonale konferansen i regi av The International Society for Research on Internet Interventions (ISRII). ISRII er en ideell organisasjon av blant annet forskere, klinikere, utviklere, koordinatorer, beslutningstakere og industrimedarbeidere som har som oppgave å fremme utvikling og testing av ulike evidensbaserte e-helsefremmende, forebyggings-, behandlings- og vedlikeholdsprogrammer rettet mot å forbedre helse og velvære til enkeltpersoner.

Forhelse deltok på årets ISRII konferanse 2.-5.juni, med både presentasjoner og postere. I år var konferansens paraplytema «20 Years of ISRII: Reflection, Celebration and the Future». I løpet av konferansens tre dager var det en fin blanding av plenumsforedrag, poster-presentasjoner og parallelle muntlige presentasjoner. Tematisk favnet konferansen bredt og omfattet blant annet temaene “Implementation of Digital Mental Health Interventions”, “Innovative Chatbot Interventions”, “Engaging Caregivers and Youth with Digital Health Interventions”, “Global Reach of Digital Health Innovations” m.fl.


Representanter fra SAC (Scientific Advisory Council).
Flere internasjonalt sentrale forskere deltok på ISRII, blant annet var medlemmene i det vitenskapelig rådgivende organet (Scientific Advisory Council) til Forhelse’s senter for forskningsdrevet innovasjon (Forhelse SFI) tilstede: Lee Ritterbrand fra University of Virginia i USA, Nick Titov fra Macquaire University i Australia og Heleen Riper fra Vrije Universiteit Amsterdam i Nederland. Medlemmene i Forhelse SFI’s vitenskapelig rådgivende organ bidro med kvalitet og erfaring på ISRII som de også gjør i prosjektene våre, og Lee Ritterbrand åpnet konferansen med en gjennomgang av historien bak ISRII.

Bred deltakelse fra Forhelse SFI.
Zareen Khan holdt innlegget “Developing a Checklist of Program Costs of Digital Health Interventions: A Scoping Review and Empirical Case Study” i parallell sesjonen Advancing Standards and Insights in Digital Health. Jørn Heggelund (bildet øverst) bidro med innlegget “Implementation of guided internet-delivered treatment in Norway: A comparative study of service delivery in four hospitals” i sesjonen med tema Insights into Implementing Digital Mental Health Interventions. Både Jørn og Zareen forsker på teamtikken kost-nytte av digitale intervensjoner i Forhelse SFI.

Phd-kandidat fra Forhelse SFI Reidar Nævdal, deltok på en idemyldringssesjon med innlegget “Does Technology affect implementation of guided internet-delivered cognitive behavioural therapy, and how can it be explored?” I tillegg presenterte Reidar innlegget “Investigating Therapist Adoption of Internet-Delivered Cognitive Behavioural Therapy using the Technology Acceptance Model” i parallellsesjonen med undertema Adoption and Impact of Digital Health.

Forhelse stilte også med to postere: «Guided internet-delivered treatment for adults with ADHD» ved Senterleder Tine Nordgreen (foto til høyre), og “Engagement with a digital follow-up program after concentrated treatment affects illness perception and patient activation” ved Phd-kandidat Jill Bjarke.

Programmet på ISRII 2024 var relevant for nåværende og framtidige prosjekter og gav påfyll av faglig innhold, nettverksbygging og inspirasjon. Vi ser fram til neste ISRII-konferanse.

Hvordan sikre at forskningsaktiviteten bidrar til styrket innovasjonsevne og økt verdiskapning?

SFI Trondheim alle


Forhelse SFI arrangerte fellessamling i Trondheim 22.-23. mai. Tema for samlingen var hvordan senterets forskning kan komme til nytte for brukerpartnerne. Dette er en svært viktige problemstilling med tanke på å nå SFI’ets mål om styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom langsiktig forskning.

Deltakere på samlingen var senterets forskningspartnere og brukerpartnere innen helseforetak og næringsliv. Det ble holdt en rekke presentasjoner både av spesielt inviterte foredragsholdere og av SFI’et egne PhD- og post doc-kandidater.

Tidlig samarbeid er nødvendig.
Basert på egen erfaring fra et tidligere SFI, understreket professor Kari Kværner fra OUS at samarbeid og brobygging mellom ulike fag og mellom forskere og brukerpartnere, er avgjørende for å lykkes. For å få til dette er tidlig planlegging nødvendig, og både forskere, helsetjenestene og næringslivet må delta fra starten av. Bedriftspartner Youwell understreket viktigheten av offentlig og privat samarbeid for å få til bærekraftige og innovative løsninger og samtidig at det er utfordringer knyttet til ulik kultur, ulikt «språk» og ulike måter å jobbe i prosjekt på. Tett og godt samarbeid er derfor nødvendig.

Kan maskinlæring og kunstig intelligens gi oss svar?
Forsker Andreas Aasheim fra St. Olavs hospital og NTNU fremholdt at vi har store menger observasjonsdata tilgjengelig i helsesektoren og maskinlæring kan være svært nyttig for å finne mønstre i store datasett med mange variabler. Å formulere gode forskningsspørsmål for det AI-algoritmer skal kunne svare på, er imidlertid like utfordrende og viktig som før.

Pågående forskning i regi av senteret
En rekke prosjekter og studier ble presentert av stipendiatene i Forhelse, med fokus på nytte for både helsetjeneste- og bedriftspartnere. Temaene varierte fra mobilapp med mestringskurs for ungdommer med angstsymptomer til bruk av digitale innovasjoner for voksne pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Det ble presentert prosjekter i spekteret fra oppstartfase med alle de utfordringene til planlegging og avklaring av økonomi og ansvar som det innebærer, til prosjekter i evalueringsfasen med fokus på erfaringer fra implementering og dokumentasjon av effekt, nytte og kostnader.

Utfordringer i privat-offentlig samarbeid
Helseforetakene er utvilsomt rigget for kontinuerlig forbedring – det ble stilt spørsmål ved om de også er rigget for skalering av innovasjoner? Det handler både om økt bruk innad i det enkelte helseforetak – eller i en kommune, og det handler om nasjonale og/eller regionale og/eller lokale organisatoriske løsninger for digitale tjenester. Ulike modeller for samarbeid mellom offentlige og private aktører om utvikling, innkjøpt, etablering og forvaltning av digitale helsetjenester ble drøftet. Det var bred enighet om at temaet trenger økt fokus i tiden fremover og behovet for et langsiktig perspektiv hvor både utvikling, utprøving, etablering, forvaltning og videreutvikling ivaretas, ble sterkt understreket. Og samtidig er finansielle ordninger for både utvikling og drift av avgjørende betydning.

Fellessamlingen ga et samlet bilde av den brede forskningsbaserte innovasjonsaktiviteten som pågår i Forhelse, samtidig som utfordringene med å lykkes med målet om styrket innovasjonsevne og økt verdiskaping, kom tydelig frem – og det inspirerer til videre innsats.

High score on evaluation of a Mobile app for Shared Decision-Making in Treatment for Psychotic Disorders

Mari Skoge at SIRS

The evaluation shows that participants evaluated the iTandem intervention as both feasible and acceptable. The feedback from both patiens and clinicians shows high mean scores on the System Usability Scale.

What was the aim of the study?

The aim of the study was to investigate how patients with psychotic disorders and their clinicians evaluate the feasibility and acceptability of integrating iTandem, a mobile application (app) for shared decision-making (SDM), in standard treatment.

iTandem is developed for flexible use, and it is possible to change the selected focus areas during the course of treatment (see Fig. 1). When the patient registers data in iTandem, a visual report is generated. The report can be reviewed and discussed in therapy sessions. The app consists of 8 modules (see Fig. 2). The content is based on positive psychology and a recovery perspective.

Why is this important?

  • In a changing digitalized world, service-users are expected to take a greater part in healthcare services
  • Personal involvement in setting goals for treatment has the potential to make it more focused and tailored to the service-users’ needs
  • Patients with psychotic disorders may have difficulties with identifying and expressing needs
  • Digital tools have potential to compensate for some barriers to SDM in therapy for psychotic disorders, but we know little about how

How did we do it?

  • We recruited 8 clinicians and 9 adult patients in treatment for psychotic disorders from both outpatient and inpatient units within Innlandet Hospital Trust, covering a mainly rural area of Norway
  • Patients and clinicians jointly decided on focus areas based on current preferences and needs. They used iTandem for 6 weeks as part of treatment
  • Quantitative data was collected pre- and post-intervention. Qualitative data was collected from individual in-depth semi-structured post-intervention interviews
  • A mixed methods approach was used for analysis. Qualitative data were analysed using a critical realist oriented thematic analysis

What did we find?

We generated three themes from the thematic analysis related to the added value of the intervention. The first theme was a prerequisite for added value:

  1. Social scaffolding provided by clinicians, and often also close ones
  2. Treatment focus was tailored based on patient needs
  3. An aid for distributed cognition

The feedback on our study shows high mean scores on the System Usability Scale. Mean score from patients: 75, from clinicians: 82.

What impact will iTandem have for patiens and for clinicians?

1) The project encourages further work to secure SDM through digital tools in services for persons with severe mental illness.
2) Other factors than symptom severity and level of functioning matter when evaluating aptness for digital interventions.
3) Training staff in digital therapeutical practices is needed to ensure successful and sustainable implementation. 

I felt that I was very involved in deciding what we would focus on. Although it was difficult to express myself firmly, it helped me think “okay, this is what I want to focus on, this is what I want”

– Patient

«[I used iTandem] as a reminder for myself, to maintain structure and keep track from one session to the next. I think it worked well for remembering to bring up topics.
– Clinician