Møt post.doc Jørn Heggelund

I Trondheim arbeides det med forskning på kostnadseffektivitet av de digitale behandlingen som utvikles i forskningssenteret. Det er et viktig stykke arbeid for de fremtidige levevilkårene for programmene som utformes. Denne uken har vi blitt litt bedre kjent med arbeidshverdagen til post.doc. Jørn Heggelund, som holder til på St. Olavs Hospital.

Heggelund har lang erfaring fra forskningen innen psykisk helsevern og forbedringsprosjekter ved sykehuset. Med en doktorgrad i klinisk medisin og 13 år i forskningen jobber han nå arbeidspakke 2 kostnad-nytte. Her er målet å forsøke å gi noen svar på hvordan man kan organisere seg mest mulig effektivt når en tilrettelegger for digitale helsetjenester. I praksis handler dette om å se på hvilke organisatoriske og administrative grep det er som gjør at tjenesten blir kostnadseffektiv.  

-Hvorfor ønsket du å være en del av Forhelse?

– Helsetjenesten er under stort press og det er behov for å tenke nytt og finne bærekraftige løsninger. Derfor trenger vi kunnskap, data og gode analyser. Forhelse sitt arbeid med digitale psykiske helsetjenester har en unik tilnærming ved å kombinere innovasjonsdrevet forskning med næringslivs- og klinikksamarbeid. Her har vi mulighet til å utgjøre en forskjell og det har jeg lyst til å være med på, sier Heggelund ivrig.

Arbeidshverdagen til Heggelund og teamet går for tiden med på å samle inn og systematisere dataene som er funnet. Her samarbeides det godt med DPS’ene som deltar, som i denne arbeidspakken er Nidaros, Bjørgvin, Vestfold og Innlandet.

Arbeidspakke 2 kan du lese mer om her.

– Hva tenker du blir viktig i den digitale fremtiden?

– Det overordnede målet for helsetjenesten vil alltid være å sikre trygge og virkningsfulle helsetjenester. Det er mye som tyder på at de digitale tjenestene både gir bedre tilgang på helsetjenester, bedre ressursutnyttelse og pasienttilfredshet, sier Heggelund.

Digitale utfordringer

For Heggelund er det avgjørende å sikre at alle digitale tiltak medfører en gevinst for pasientene og tjenestene. Han poengterer at det er spesielt viktig å passe på de innbyggerne som ikke har så mye digital erfaring, samt at personer med lav helsekompetanse ikke får et dårligere helsetilbud.

– Jeg har stor tro på forbedring, innovasjon og utvikling – både for pasienter og for helsetjenester. Jeg brenner for forskningsdrevet innovasjon og kvalitetssikring av nye løsninger, legger Heggelund til.

– Hva gjør at du gleder deg til å gå på jobb?

– Det er mange flinke folk i prosjektet og alle deler velvillig erfaringene sine. Det er virkelig spennende å få møte og ta del i erfaringene til de menneskene som utfører helsetjenestene i det daglige og få mulighet til å analysere og systematisere disse erfaringene. Forhelse er et stort og offensivt forskningssenter. Det er godt drevet og har stor kontaktflate og kompetanse, legger Heggelund til avslutningsvis.

Det er mye som tyder på at de digitale tjenestene både gir bedre tilgang på helsetjenester, bedre ressursutnyttelse og pasienttilfredshet

Post.doc Jørn Heggelund

Møt Ph.d-stipendiat Zareen Abbas Khan

Denne uken har vi tatt en prat med en av Ph.d-stipendiatene som er lokalisert i Trondheim. Zareen Abbas Khan jobber på St. Olavs Hospital. De neste årene skal hun forske på kostnad-nytte knyttet til det app-baserte selvhjelpsprogrammet Mamma Mia. Appen skal fremme helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel, og forebygge svangerskapsdepresjon. Vi stilte henne et par spørsmål om arbeidet og forskningen. 

– Hva er målet for prosjektet?

-For tiden gjennomgår Mamma Mia-appen en randomisert kontrollert studie for å evaluere effektiviteten av å tilby appen sammen med støtte fra helsepersonell opp mot at mødre bruker den til selvbehandling. Jeg vil bruke dataene fra studiene til å evaluere dens kostnadseffektivitet for både kort- og langsiktig bruk, sier Khan. Du kan lese mer om Mamma Mia her

Viktigheten av oppslutning og implementering

Når det kommer til den digitale fremtiden, sett fra et kostnadseffektivt perspektiv, poengterer Khan viktigheten av oppslutning og implementering. I tillegg trekker hun frem den iboende fordelen av digitale helsetjenester; at de kan nå ut til et bredere spekter av pasientgrupper sammenlignet med ansikt-til- ansikt konsultasjon. For at dette skal kunne skje mener Khan at løsningen må bli implementer på en måte som oppmuntrer til oppslutning.

– Den digitale fremtiden for helsetjenesten krever kryss-disiplinære løsninger som bringer sammen effektivitet, kostnad-nytte og implementerer vitenskap: slik som Forhelse gjør nå, legger Khan til.

Innhenting av data

Khan jobber for tiden med å skaffe et ekstra datasett som de tror er essensielt for å bygge en langtidsrettet økonomisk modell for Mamma Mia. Utfordringen med Mamma Mia sine studier er at de kun følger kvinner tolv måneder post partum (etter fødsel), men er interessert i predikere appens kostnad-nytte for 15 år inn i fremtiden. For at dette skal være mulig trengs det ekstra data.

– Vi har funnet et veldig bra datasett som kan bli brukt til å evaluere flere input-variabler for vår økonomiske modell. Det er mange trinn for å innhente data, som starter med å identifisere de spesifikke elementene av interesse, sier Khan.

– Hvilke utfordringer tror du at du kan støte på gjennom prosjektet?  

– Jeg har planlagt tre artikler som alle krever data fra varierte kilder som må være integrert i en passende modell, som forteller en historie. Som mange Ph.d-kandidater møter jeg også utfordringer med å ikke se skogen for bare trær, legger Khan til.

Meningsfull endring

Ph.d-stillingen til Khan er ved det Regionale Senter for Helsetjenester Utvikling (RSHU) ved St. Olavs Hospital. Her verdsetter hun miljøet av spesialister som Forhelse har satt sammen. Hun poengterer viktigheten av det interdisiplinære og kollegiale miljøet.

-Det er et lite team, men med stor ekspertise. Mine kolleger er ledere i feltet for utvikling av helsetjenester, helsetjenesteinnovasjon, logistikk og standardisering for pasientveier. Miljøet i RSHU gir bra læring på kryss av disipliner.

Khan har selv både Master i Public Affairs og Master i Global health, og jobber i en gruppe med bred ekspertise. 

-Gruppens ekspertise og kunnskapsutveksling gir et flott miljø for læring for en Ph.d-student som meg. Jeg liker også at gruppen er opptatt av evidensbaserte løsninger for hverdagsutfordringer i psykiske helsetjenester, sier Khan.

Khan legger til at Forhelse er et team av eksperter som er motivert av et felles mål, med sterk moral for lagarbeid.

Khan er en del av Arbeidspakke 2 hos forskningssenteret, som fokuserer på kostnad-nytte analyse. Du kan lese mer om arbeidspakke 2 her.

Når det kommer til motivasjon drives Khan av det endelige målet til Forhelse; å øke tilgangen til digitale psykiske helsetjenester.

-Målet forsikrer meg om at forskningen er mer enn bare en akademisk øvelse. Det kan faktisk hjelpe med å skape endring i hvordan psykiske helsetjenester er tilgjengelig i Norge, sier Khan avslutningsvis.

Første emne i DigiflexHelse er nå publisert

Da er emne DIGHEL630 – Digitalisering i helse: Individ, organisasjon og samfunn i gang.

DIGHEL630 er det første av totalt fire emner som studentene skal gjennom fram til juni 2023. Prosjektet har fått med seg en veldig erfaren gruppe med studenter under piloteringen av den digitale og asynkrone videreutdanning i digitalisering for helsesektoren (DigiflexHelse). Du kan lese mer om prosjektet her. IGS (UiB), Helse Bergen, ForHelse og partnerne inn i DigiflexHelse jobber tett med å utvikle emner som møter nye behov og krav til digitaliseringskompetanse for ansatte i helsesektoren.

Veien videre blir spennende for både partnerne, fagpersoner og prosjektets flotte studenter.

Alrek Helseklynge

Helse Bergen

Helse Vest IKT

Bergen kommune

Alver kommune

Vaksdal kommune

Voss herad

Norwegian Smart Care Cluster

Bergen Næringsråd

Les mer om den digitale videreutdanningen her:

 Fleksibel videreutdanning i digitalisering for helsesektoren (DigiFleksHelse) – Alrek (alrekhelseklynge.no)

DigiFleksHelse-prosjektet ved IGS får midler fra regjeringen | Institutt for global helse og samfunnsmedisin | UiB

Møt ph.d-stipendiat Beate Standal

Forhelse har den siste tida fått ei rekke nye ph.d-stipendiatar inn i dei ulike prosjekta. Hausten 2021 fekk vi dyktige Beate Standal med på laget, som vi no skal bli litt betre kjend med.

Interessa for digitale psykologiske intervensjonar fekk ho heilt tilbake i 2006 og den har følgt ho gjennom heile studie- og arbeidslivet.

Standal har fleire års erfaring frå både primær- og spesialisthelsetenesta og har i ulike settingar opplevd det som «seigt» å få i gang behandling som rettleia sjølvhjelp. Dette er noko ho har vore nysgjerrig på kvifor har vore slik.

-Kvifor ønskte du å vere ein del av Forhelse?

-Då eg såg annonsa for stipendiatstillinga som omhandla implementering av digitale psykologiske intervensjonar fekk eg straks ein tanke om at dette er eit felt som eg ønsker å bidra med forsking i. Det er vanskeleg å intuitivt forstå kva for faktorar som er viktig for implementering av denne typen metodar, så systematisk forsking er kjærkome. Så lenge omfanget av psykiske vanskar – og ikkje minst lidinga for den einskilde – er så stort, tenker eg at måten vi vel å prioritere behandlarressursane våre på må vere eit viktig tema, seier Standal. I botn er Standal psykolog frå UIB, spesialist i klinisk vaksenpsykolgi og har ei vidareutdanning i kognitiv terapi.

– Dersom ein ved hjelp av skreddersydd implementering kan gjere det meir truleg at kunnskapsbaserte metodar blir tatt i bruk i helsevesenet, kan ein kanskje spare fleire for «seige» implementeringsprosessar​, og viktigast; raskare gjere behandlinga tilgjengeleg for dei som treng den, legg ho til.

Raskare implementering

Prosjektet Standal er en del av inngår i arbeidspakke 4 og handlar om korleis best implementera dei digitale intervensjonane som er utvikla. Du kan lese meir her. Målet med Standal sitt ph.d-prosjekt er å forsøke og finne ut kva som gjer at implementering av digitale psykologiske intervensjonar ikkje går raskare.

 – Vi ser i dag at dei digitale behandlingane for psykiske lidingar ikkje blir brukt så mykje som det er potensiale for, og eg vil forsøke å finne ut av årsakene til dette ved å intervjue terapeutar, leiarar og brukarar av desse intervensjonane, legg Standal til.  Akkurat no transkriberer ho intervjuar som vart gjort i vår med terapeutar og leiarar, slik at ho kan analysere dei kvalitativt.

Kva tenker du blir viktig i den digitale framtida?

– VI må innsjå at framtida i stor grad kjem til å bli digital og at vi må førebu oss deretter. Dette inneber mellom anna at vi sørger for å gjere digitaliseringa på ein slik måte at vi får med oss alle. Det er altfor mange som blir heldt utanfor digitalt. Dette inkluderer mellom anna å sørge for at digitale løysingar er tilpassa ulike grupper og å sørge for at dei som treng opplæring for å kunne bruke løysingane får dette, seier Standal.

-Kva utfordringar ser du for deg å møte på underveis?

– Som i alle store og langvarige prosjekt så er det nesten umogleg å sjå for seg alle utfordringar som ein kan komme til å møte på. Ei utfordring for meg personleg er at det er lenge sidan eg har studert, så dette med å komme inn i lesing og å sette meg inn i aktuell litteratur tar noko tid. Elles så forventar eg at eg periodevis vil kjenne på at prosjektet ikkje går raskt nok framover. Eg har også ei ekstra utfordring med å halde kontakt med kollegaene i og med at eg hovudsakleg sit på heimekontor i Ålesund. Heldigvis så kan digitale møte i stor grad vege opp for dette, seier Standal.

Brennande engasjement

Standal har etter kvart fått stor tru på digitale psykologiske intervensjonar og sett nytteverdien av dette i praksis. Ho meiner det gir eit godt og tilgjengeleg tilbod til pasientane og er motiverande for terapeutar å jobbe med.  Dessutan trekk ho fram at det for ho handlar om eit etisk aspekt også;  for lite terapeutressursar gjer det naudsynt å tilby behandlingsformar som er lite ressurskrevjande for å sikre at flest mogleg får tilgang til behandling.

-Det er lite som slår kjensla ein som terapeut får når ein møter att ein pasient som har fått god hjelp av behandlinga på kort tid. Mitt største bidrag inn i forskingsprosjektet vil vera det brennande engasjementet eg har for å bidra til å spreie den gode behandlinga til dei som treng det. Det kjennes inspirerande å tenke på at eg kanskje kan få moglegheit til å påverke denne viktige delen av forskinga, det er verkeleg meiningsfylt, seier Standal ivrig.

-Kva gjer at du gleder deg til å gå på jobb?

– Det mest fantastiske med jobben som ph.d-kandidat er moglegheita eg har for å utforme mitt eige prosjekt og mine eigne arbeidsdagar. Eg lærer også noko nytt kvar einaste dag, som er utruleg inspirerande, seie Standal.

-I tillegg har Forhelse eit spennande miljø kor mange dedikerte og dyktige menneske er tilknytt. Det er mykje viktig forsking som skjer her, legg ho til avslutningsvis.

VR-terapi kan hjelpe ungdommer med prestasjonsangst

Smiti Kahlon disputerer 15.9.2022 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Virtual Reality Exposure Therapy for Adolescents with Public Speaking Anxiety».

Formålet med dette ph.d.-prosjektet er å hjelpe ungdommer med å håndtere presentasjonsangst, og som sekundært mål om å forebygge at angsten sprer seg til flere sosiale situasjoner. Presentasjonsangst er en av de vanligste fryktene blant ungdommer og det antas at omtrentlig 30 % opplever presentasjonsangst av en sånn grad at det går utover skolehverdagen. En tredjedel av disse igjen oppfyller også kriteriene for generalisert sosial angst.

Gjennom to studier ble det undersøkt om VR-trening for ungdom er gjennomførbart og om det reduserer presentasjonsangst. I første studien møtte 27 ungdommer opp på klinikken for å delta i en 90-minutters VR-basert treningssesjon sammen med en terapeut. Ungdommene rapporterte en stor nedgang i angstsymptomer. Det tilsa at vi kunne konkludere med at VR-trening har et potensiale for ungdommer med presentasjonsangst. Et mål om skalering og lett tilgjengelighet la grunnlaget for at andre studie ble selvveiledet.

Andre studie var en randomisert kontrollert studie med bruk av et hjemmebasert og selvveiledet treningsopplegg. Totalt 100 ungdommer ble randomisert til fire ulike grupper; 1) kun VR-trening, 2) VR-trening med påfølgende nettbasert eksponeringsprogram, 3) nettbasert psykoedukasjonsprogram med påfølgende nettbasert eksponeringsprogram, og 4) venteliste med påfølgende nettbasert psykoedukasjonsprogram.

Funnene viste at ungdommene som fikk VR-trening hadde større nedgang i angstsymptomer sammenlignet med de som kun var på venteliste i første del av intervensjonen. Det ble ikke funnet noen gruppeforskjeller mellom VR med påfølgende eksponeringsprogram sammenlignet med de andre gruppene i siste del av intervensjonen.»

Mer informasjon om disputasen finner du på UiB sine sider her.

Møt ph.d-stipendiat Guri-Elise Holgersen

Guri- Elise Holgersen er en av flere nyansatte stipendiater som seksjonen er så heldig å ha med på laget. Vi har tatt en liten prat med Holgersen for å bli bedre kjent med henne og arbeidet hun skal gjøre i de neste tre årene.

Holgersen er tilknyttet prosjektet UngMeistring, som skal utvikle og forske på digital behandling for barn og unge med ADHD, spiseforstyrrelser, depresjon og angst. Du kan lese mer om UngMeistring her.

-Hvorfor ønsket du å være en del av UngMeistring?

-Jeg søkte på et ph.d stipendiat i UngMeistring fordi jeg har lyst til å være en del av en spennende utviklingen innen psykiske helsevern for barn og unge. Jeg gleder meg til å være med på å utvikle og forske på nye behandlingsformer som kan hjelpe ungdom i hverdagen. Holgersen legger til at hun brenner for å hjelpe sårbare ungdommer. – Å ha en alvorlige psykiske lidelse i tillegg til å være i en periode av livet som i seg selv er kaotisk, tror jeg de fleste av oss ikke kan forestille oss omfanget av, sier Holgersen.

Holgersen er utdannet klinisk barnevernspedagog med spesialutdannelse i barn og unges psykiske helse. Hun har mange års erfaring fra klinisk psykiske helsevern for barn og unge og Ambulante tjenesters sitt Psykoseteamet ved Haukeland. 

Forskningens forankring i digital behandling

Holgersen skal utvikle og forske på effekten av digital behandling av spiseforstyrrelser. Arbeidet hører til arbeidspakke 1 i UngMeistring. Kunnskapen Holgersen sitter med er relevant i utviklingen av behandlingsformer for ungdom, dessuten har hun erfaring med å utvikle digitale verktøy til behandling. I Psykoseteamet har det blant annet blitt utviklet VR-behandling.

– Hva tenker du blir viktig i den digitale fremtiden?

-Jeg tror det blir viktig at apper og digitale behandlinger som utvikles er forankret i forskning. Å laste ned en app er noe de aller fleste har tilgang til å gjøre. Kommersialiseringspotensialet kan kanskje overskygge kvaliteten på hjelpen som tilbys. Dersom en selvhjelps-app ikke er forankret i evidensbaserte metoder, er det ikke sikkert den gir den «rette» hjelpen. Noe som igjen kan redusere håp hos brukeren, poengterer Holgersen.

UngMeistring startet opp 1. april 2022, og Holgersen begynte i forskningssenteret rett over sommeren. Selv om det fortsatt er tidlig i forløpet er hun godt i gang med arbeidet.


– Akkurat nå holder jeg på å skrive en søknad til REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) som omhandler utviklingen av en digital behandling for ungdom med spiseforstyrrelser. Her er målet å involvere ungdom som har erfaring med behandling av en spiseforstyrrelse i utviklingsprosessen. Det overordnede målet med prosjektet er å øke tilgangen på kunnskapsbaserte psykiske helsetjenester for ungdom med spiseforstyrrelser, gjennom å ta i bruk digital behandling.

– Hvilke utfordringer ser du for deg å potensielt støte på underveis?

– Jeg kommer ikke på noen konkrete utfordringer akkurat nå, men alle sier til meg at å være PhD student er en utfordring i seg selv, sier Holgersen muntert.

– På tampen lurer vi på hva som gjør at du gleder deg til å gå på jobb?

-Jeg gleder meg til å gå på jobb fordi det er utrolig givende å være del av et spennende prosjekt, sammen med så en så fin gjeng med hyggelige og kompetente folk. Inntrykket av Forskningssenteret er utrolig positivt. Alle er engasjerte, positive og imøtekommende, avslutter Holgersen med.

Call for abstracts

28. november arrangerer Nettverk for Implementeringsforskning (NIMP) konferanse i Oslo.

NIMP-konferansen er for alle som er interessert i implementeringsforskning og implementeringskunnskap. Målet med NIMP-konferansen 2022 er deling av forskingsbasert implementeringskunnskap og implementeringspraksis i Norge. I tillegg blir det en møteplass for forskere, praktikere, beslutningstakere og andre som er interessert i implementering.

I år prioriterer de abstrakts fra både implementeringsforskning og implementeringspraksis, og særlig bidrag som fremmer bruk av forskningsbasert implementeringskunnskap og innovative tilnærming.

De ønsker å invitere til abstrakts for muntlige presentasjoner og postere.

Ønsker du å delta?

Send en kort oppsummering (maks 300 ord) med følgende innhold:

  1. Tittel
  2. Bakgrunn og metode/prosess
  3. Resultat/konklusjon/læringspunkter.

Abstrakt sende som vedlegg til stale.gerhard@fus.no. Innsenderen vil motta en e-post fra NIMP med beslutning i god tid før konferansen.

Innleveringsfrist for abstrakts er 29.08.22.

Se NIMP sin FB side for mer info: Nettverk for Implementeringsforskning (NIMP) | Facebook

–  Meir universell utforming for alle

I Noreg har ein eit krav om universell utforming i digitale tenester, men under Forhelse si fellessamling i mai kom det fram at ein framleis har ein lang veg å gå.

Universell utforming var eit av tema som vart tatt opp under Forhelse si fellessamling i mai. Senteret hadde invitert Kristin Skeide Fuglerud, sjefsforskar og leiar for faggruppa for Digital inkludering ved forskingsinstituttet Norsk Regnesental og Christian Thon, IKT-rådgivar i Norges Blindeforbund, til å snakka om utfordringane med universell utforming i digitale tenester. 

– Det er viktig med universell utforming for at alle skal kunne ta del i informasjonssamfunnet. Det handlar om sjølvstendekjensle og eigenmeistring, sier Fuglerud som også er førsteamanuensis på Universitetet i Sørøst-Norge i Senter for helse og teknologi. 

– Eg tenkjer det er viktig med universell utforming for at alle skal få delta på lik linje. Det er nok utestenging frå før om ein ikkje skal ha det på eit digitalt område også, legg Thon til, som blant anna med universell utforming av app’ar og nettsider.

Kva håpar de kjem du av denne samlinga med fokus på universell utforming?

– Meir universell utforming for alle – det er det som må koma ut av denne samlinga, seier Thon.

– Og at det skal gje meir berekraftige tenester og auke kvaliteten slik at fleire kan bruka tenestane, legg Fuglerud til.

Bestillarkompetanse og kunnskap er nokre av barrierane

Ifølge Thon er mangel på kunnskap og erfaring ei av årsakene til at ein ikkje lukkast med universell utforming.

– Ei anna barriere er beststillerkompetanse. Om dei som bestiller ikkje sjekkar at det er universell utforming så blir det fort nedprioritert, seier Fuglerud.

Fuglerud seier også at det er viktig å hugse at som med alt anna innan IKT er universal utforming eit kontinuerlig arbeid som må bli vedlikehald og utviklast.

– Ja, gamle løysingar er ofte ei barriere. Ein gløymer at det må oppdaterast. Når det gjeld barrierar for brukaren så tenkjer eg at kunnskap er sentralt. Ein er kanskje 80 år og får ein dings, det er ei stor utfordring for mange, seier Thon.

Brukarane må involverast

Ifølgje Thon og Fuglerud finst det fleire områder som kan skapa problem for brukaren. Blant anna kan pålogging bli eit problem då det er vanskeleg å bruka Bank-ID dersom ein ikkje er norsk statsborgar eller under 16 år.

Kristin Fuglerud heldt innlegg om universell utforming på fellessamlinga til Forhelse

– Når ein jobbar med universell utforming er det å involvera brukarane kjempeviktig. Ein ting er teknisk tilgjengelegheit, om den følgjer ein standard så er den universelt utforma i teorien, men for å verkeleg vera universell så må ein involvera brukaren. Ein burde gjerne ha med fleire brukarrepresentantar på generell basis og samarbeida med interesseorganisasjonar, seier Fuglerud.

-Eg trur det er lurt å kunne visa folk korleis systema vert brukt av dei det gjeld. Når ein skal designe ein butikk så må butikken ha ein fin flyt. Men om eg har funne vegen inn i butikken gjennom lageret – kor brukarvennleg er løysinga då? Det å sjå løysinga bli rive litt i filler av brukarane kan vera ein augeopnar for mange, legg Thon til.

Dei legg begge til at ein ikkje må gløyme honorering av brukarane. Dei blir ofte forventa å jobba gratis, men fleire bør legge til rette for at dei får betalt for jobben dei gjer då dei er ekspertane på sine utfordringar.

Råd frå Kristin Fuglerud om korleis ein kjem i gang med universell utforming i forskingsprosjekt: Når ein skal sikra universell utforming i forskingsprosjekt er det lurt å starte med å sjekka at ein held lovkrava, det vil sei WCAG (Web Content Accessibility Guidelines) før ein konsulterer med brukarane. WCAG er retningslinjer for korleis digitalt innhald kan gjerast lettare tilgjengeleg for personar med funksjonsnedsettingar, og eldre med aldersrelaterte funksjonsutfordringar. Når ein har følgt desse retningslinjene er det viktig å også få brukarevalueringar for å sikre nytteverdi. Ein kan komma i kontakt med brukarar gjennom interesseorganisasjonar og råd.

Besøk av eksperter fra Scientific Advisory Council til Forhelse

Besøk av eksperter fra Scientific Advisory Council til Forhelse

Den 19. og 20. mai fikk Forhelse storfint besøk av forskere fra Scientific Advisory Council (SAC). Det ble to dager preget av nyttige og gode samtaler om digitale helsetjenester.

De tre ekspertene var professor Nick Titov ved Macquarie Universitet i Australia, Professor Heleen Riper ved Vrije Universitet i Amsterdam og Professor Lee Ritterband ved Virginia Universitet. Hensikten med besøket var å få innspill og faglige diskusjoner rundt senterets arbeid med ulike forskningsprosjekter.

-Vi har vært veldig heldige med SAC-ekspertene våre som har delt generøst av sin årelange erfaring med utvikling av, og forskning, på digitale helsetjenester, sier senterleder Tine Nordgreen.

Senterleder, Tine Nordgreen, åpnet samlingen med å introdusere forskerne til senteret og forskningen, og gi de innsikt i hvilke utfordringer Forhelse ønsket å få innspill på.

Forskningen i Forhelse er delt inn i ulike arbeidspakker og flere av disse ble presentert under samlingen.

Les mer om arbeidspakkene her.

Ledere fra arbeidspakkene og Phd’er deltok på samlingen og bidro med å presentere arbeidspakkene og forskningen som er tilknyttet til disse. Underveis fikk de nyttige innspill, spørsmål og tilbakemeldinger fra ekspertene og de andre deltakerne.

Dag en ble avsluttet med en paneldebatt om teamene i arbeidspakkene.

På dag to hadde Forhelse invitert forskningsprosjekt som relaterer til arbeidet i senteret. Ett av disse var det nylig oppstartende prosjektet UngMeistring.

Les mer om UngMeistring her.

UngMeistring er et prosjekt som skal rette seg mot ungdom med ulike psykiske lidelser og ungdomsgruppen som brukere av digitale helsetjenester ble spesielt diskutert. I tillegg deltok Solli DPS med sitt prosjekt eMeistring – Helse og arbeid, som ble presentert av Henning Monsen.

Samarbeidet mellom SAC og Forhelse vil fortsette tett i årene fremover ved at SAC følger opp senteret med halvårlige rapporter og digitale møter, samt et nytt fysisk møte om to år.

Se flere bilder fra dagen under.

Satser for fullt på digitale helsetjenester for ungdom

Forrige uke var representanter fra UngMeistring i Oslo for å ha fagdag med Helsedirektoratets DIGI-UNG. De er en av partnerne i UngMeistring og har som mål å gjøre det lettere for ungdom å få tilgang til digitale helsetjenester.

DIGI-UNG ønsker at ungdom enkelt skal finne informasjon og tjenester på ett samlet sted, fremfor å lete i en jungel av offentlige virksomheter. Et av tilbudene i DIGI-UNG vil etter hvert bli selvhjelpsintervensjonene som skal utvikles av UngMeistring.

Les mer om UngMeistring her.

DIGI-UNG har i dag syv prosjekter som alle retter seg om ungdom. Disse er Søk, Chat og e-læring som finnes på ung.no, DigiFastlege, DigiHelsestasjon, Rettighetsautomaten, Ungdommens tjenesteportal, Snakk om PSA/SSA og UngMeistring.

Les mer om prosjektene her.

12.mai var disse syv prosjektene samlet for å bli kjent og lære av hverandre. UngMeistring stilte sterkt med tre deltakere; post.doc Thomas Potrebny, stipendiat Guri Elise Holgersen og prosjektleder Kristin Hogstad Bruvik.

– Vi gledet oss over muligheten til å møte andre som arbeider med digitale tjenester rettet mot ungdom, og knytte kontakter som kan komme prosjektet til gode de neste fire årene, sier Kristin Hogstad Bruvik, prosjektleder i UngMeistring.

Post.doc i eMeistring, Thomas Potrebny og prosjektleder Kristin Hogstad Bruvik i bli-kjent-øvelsen

Besøk av Helse- og omsorgsdepartementet og spennende gruppeøvelser

Fagdagen hadde et tettpakket og spennende program.

– Vi hadde besøk av Helse- og omsorgsdepartementet, fikk høre om løsningsarkitektur i DigiUng og Missions der vi skulle se for oss hvor DigiUng er om 10 år, og til slutt på dagen en skreddersydd gruppeøvelse der hver av de syv prosjektlederne fikk tildelt en gruppe på tre personer fra de andre prosjektene som kunne noe som var relevant for en spesifikk problemstilling, forteller Bruvik.

UngMeistring meldte inn to problemstillinger til denne øvelsen; «hvilke erfaringer har prosjektene med bruk av spillmekanismer og interaksjon for ungdom 12-15 år og 16-18 år?» og «hvilke erfaringer har dere knyttet til lagring av personopplysninger og ulike sikkerhetsnivåer?» 

– Vi var så heldige å få tildelt tre særdeles kompetente personer til dette arbeidet: Christian Elvsaas, Morten Nordanger og Robin Føyen. De delte villig med sin kompetanse og erfaring knyttet til sikkerhet, personvern, lagring av sensitive opplysninger, ROS-analyser og lovverk i egne DigiUng-prosjekter, sier Bruvik.

Videre samarbeid over Teams

Da prosjektleder Bruvik skulle legge fram resultatene av diskusjonen for resten av gruppen stod det bare ett punkt under Aksjonspunkter, nemlig Teams-møter.

– Hele dagen bar preg av åpenhet, varme og en vilje til å dele og samarbeide om å utvikle gode digitale tjenester for ungdom, sier Bruvik.

Bruvik forteller at prosjektdeltakerne fra UngMeistring oppnådde å bli kjent med andre som har lignende problemstillinger som de selv, og ikke minst lære av andre i sammen felt.

– Vi fikk knyttet nettverk som vi skal få stor glede av videre i prosjektet. Vi setter stor pris på å få delta i DIGI-UNG-programmet, sier Bruvik.