Møt stipendiat Maren Helene Rinke Storetvedt

En av UngMeistring sine to doktorgrader er Maren Helene Rinke Storetvedt. Hun skal forske på utviklingen og effekten av nett-og spillbaserte mestringsprogram for barn og unge med ADHD. Denne uken har vi sett litt nærmere på hva hun skal arbeide med og forske på de neste årene.   

UngMestring er et prosjekt som skal utvikle digitale behandlings- og selvhjelpsprogrammer for barn og unge med ADHD, angst, depresjon eller spiseforstyrrelse. Målet er å øke tilgangen på kunnskapsbaserte psykiske helsetjenester for barn og unge mellom 13 og 18 år. Prosjektet hadde oppstart i 2022 og skal vare i 4 år. Du kan lese mer om UngMeistring her.  

-Hvorfor ønsket du å være en del av UngMeistring? 

-Jeg hadde hørt positive ting om forskningssenterets arbeid med digitale helsetjenester og var veldig interessert i å jobbe innen dette feltet. Det er veldig givende å være en del av et forskningsmiljø som arbeider med å utvikle og evaluere helsetjenester. For meg er det viktig at det jeg jobber med har nytteverdi, og det er veldig motiverende å drive med forskning som ungdommer vil få utbytte av, sier Storetvedt. 

Storetvedt har en bachelor i vernepleie og en master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi. Hun har også erfaring fra prosjektarbeid med medvirkningsrutiner på systemnivå i kunnskapssenteret i Bergen Kommune. Erfaringen tar hun med seg inn i arbeidet, som hun er godt i gang med allerede. Storetvedt er nå med innsiktsfasen av utviklingen. Hun har intervjuet ungdommer med ADHD for å kartlegge hva de ønsker seg og kan ha nytte av i et digitalt mestringsprogram.

-Dette har vært en lærerik og givende prosess. Ungdommene har bidratt med masse verdifull innsikt og jeg ser frem til å møte dem igjen senere i utviklingen, sier Storetvedt engasjert.

Brukeren i fokus

For å lykkes med å utvikle gode digitale psykiske helsetjenester kreves det samarbeid mellom forskere, klinikere, brukere, utviklere med flere. Som vernepleier brenner Storetvedt for brukermedvirkning og mener at det er viktig å jobbe for reell medvirkning i tjenesteutvikling.

 -Brukermedvirkning er sentralt for å sikre at vi leverer gode og relevante løsninger som faktisk blir brukt. I prosjekt skal jeg anvende et brukersentrert rammeverk kalt «Person-based approach» (PBA) som kombinerer teori og evidens med kartlegging av brukernes behov og psykologiske kontekst, sier Storetvedt.

Jeg er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester. Vi vet at det er sosiale ulikheter i bruk av helsetjenester, og derfor er det vesentlig at de digitale helsetjenestene blir utformet og tilgjengeliggjort på en måte som er sosialt utjevnende. 

Doktorgradsstipendiat Maren Helene Rinke Storetvedt.

Hvilke utfordringer ser du for deg å støte på underveis?  

-Digitale løsninger har kommet for å bli, og derfor er det viktig å sikre at vi kan tilby trygge, kunnskapsbaserte løsninger som er tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av dem. En utfordring vi har i prosjektet er digital pålogging. Vi må derfor tenke over hvordan løsningen skal leveres på en trygg måte. Dette gjelder særlig til ungdommer som er under helserettslig myndighetsalder og derfor ikke kan logge seg på digitale løsninger med BankID.

-Et stipendiatforløp er jo i seg selv utfordrende, og jeg tror det blir viktig å minne meg selv på at PhD-en er en forskerutdanning, og at jeg må tåle å kjenne litt på imposter-syndrom innimellom. I Forhelse har jeg mange gode kollegaer som heier, støtter og veileder meg, og jeg er sikker på at det vil bidra til at det blir lettere å overkomme de utfordringene som følger med et Ph.D-forløp.

Digital behandling av kognitive vansker etter depresjon

Sunniva Brurok Myklebost disputerer 19.1.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Residual cognitive symptoms after depression: Person-based development and evaluation of an internet-delivered cognitive enhancement intervention».

Kognitive vansker er vanlige former for vansker etter en depresjon, også kalt restsymptomer. De kjennetegnes av vansker med oppmerksomhet, hukommelse og styringsfunksjoner, noe som påvirker dagliglivet, og kan bidra til tilbakefall av depresjon. Til tross for at depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene, er det mangel på kliniske intervensjoner for å behandle kognitive restsymptomer. Digitale intervensjoner kan derfor være en løsning for å øke tilgjengelighet til behandling.

Avhandlingen består av to studier. Den første studien omhandler utviklingen av en digital intervensjon for kognitive restsymptomer og inkluderer intervju med tidligere deprimerte, hvor hensikten er å undersøke deres kognitive vansker og behov for behandling av disse. Resultatene viser at tidligere deprimerte opplever at de har kognitive vansker i etterkant av depresjon og at de har behov for informasjon om kognitive restsymptomer, mestringsstrategier for bekymring, strategier for å øke aksept og kompensering av symptomer gjennom terapeutstøtte. Digitale intervensjoner for tidligere deprimerte bør fremme motivasjon, gradvis gi tilgang på informasjon og bør være tilpasset graden av restsymptomer.

Den andre studien er en pilotstudie der vi undersøkte effekten av et digitalt program for voksne som har vært deprimerte og rapporterer kognitive restsymptomer. Funnene viser en signifikant nedgang i kognitive restsymptomer og grubling etter gjennomføring, samt ved oppfølging etter seks måneder. I tillegg viser funnene at kortere varighet av tidligere depresjon og høy grad av forventet behandlingseffekt har betydning for reduksjon av kognitive vansker etter seks måneder. Resultatene fra avhandlingen er lovende og viser at digitale intervensjoner kan benyttes for å behandle kognitive restsymptomer etter depresjon, noe som kan bidra til økt funksjon og redusere risiko for tilbakefall.

Myklebost har Tine Nordgreen som hovedveileder og professor ved UiB, Åsa Hammar, som biveileder.

Disputasen avholdes på Alrek Helseklynge kl 10:30 og er åpen for alle interesserte. Prøveforelesning kl. 09.15 – 10.00 samme sted med oppgitt emne: «Methodological challenges and possible solutions in clinical trials targeting cognition in depression.»

Vel møtt!

Møt stipendiat Jill Bjarke

I august 2022 fikk forskningssenteret seg enda en ny og erfaren stipendiat, Jill Bjarke. Denne uken skal vi bli bedre kjent med hvem Bjarke er og hva hun skal jobbe med de neste årene.

Bjarke skal skrive doktorgrad om behandlingstilbudene til både eMeistring og Helse i Hardanger, som er to ganske ulike tilnærminger til helsehjelp. eMeistring er et digitalt behandlingstilbud med veiledning fra helsepersonell, mens Helse i Hardanger er et fysisk rehabiliteringstilbud med en 12 måneders digital oppfølging.

Bjarke har selv klinisk erfaring fra Psykiatrisk akuttmottak og fra psykoseforskning i Bergen Psychosis Research Group, som hun tar med seg inn i phd-arbeidet.

– Felles for begge disse arbeidsstedene er at jeg har jobbet tett på akutt og alvorlig psykisk lidelse, og jeg har erfart hvor vanskelig det kan være å behandle dette, spesielt når pasientene kommer sent til behandling sier Bjarke.

-Hva er målet for prosjektet du arbeider med?

– I eMeistring skal jeg undersøke prediktorer for langtidseffekt av behandlingstilbudet. Det vil si at jeg undersøker om det finnes felles egenskaper eller aspekter ved pasientene og sykdommene deres som kan hjelpe oss med å beregne eller forutsi hvordan den enkelte vil respondere på behandlingen en tid etter at den er avsluttet Du kan lese mer om eMeistring her.

I Helse i Hardanger skal jeg undersøke hvordan den digitale pasientoppfølgingen via en spesialdesignet mobil applikasjon påvirker endring av funksjonsnivå, kunnskap om- samt opplevelse og håndtering av sykdom over tid. Helse i Hardanger tilbyr et konsentrert rehabiliteringsprogram for en rekke kroniske og langvarige helseplager. Du kan lese mer om Helse i Hardanger her.

– Når vi får mer kunnskap om hva som virker og hvem det virker for, kan vi bedre skreddersy behandlingen til den enkelte, sier Bjarke.

-Hvilke utfordringer ser du for deg å støte på underveis?

-Det er vanskelig å se for seg omfanget av og hvilke faglige utfordringer jeg kan støte på i de kommende årene, men jeg håper utfordringene vil gi meg læring. Rent personlig er jeg litt utålmodig så jeg jobber med å akseptere at ting tar tid, og at det er greit, sier Bjarke med glimt i øye.

Med ønske om en tilgjengelig behandling

Bjarke påpeker at gapet mellom behovet for, og tilgjengeligheten til, psykisk helsehjelp fortsatt er stor. Hun er opptatt av tidlig og tilgjengelig hjelp for psykiske plager, uavhengig av hvor man bor.

– Tidlig intervensjon kan bidra til at man unngår alvorlig og kronisk lidelse, og med digitalisering av helsetilbud økes tilgjengeligheten. Jeg ønsket å være en del av Forhelse nettopp fordi de jobber målrettet for å øke bruken og effekten av digitale helsetjenester i psykisk helsevern, sier Bjarke.

Bjarke er ikke bare opptatt av tilgjengeligheten, men setter også pasientfokuset høyt.  

-Selv om jeg ikke har jobbet klinisk på veldig mange år så brenner jeg fortsatt for pasientene. Jeg er opptatt av hvordan vi som helsetjeneste kan bli enda bedre på å hjelpe pasientene til å leve bedre liv med sine utfordringer.

-Hva gjør at du gleder deg til å gå på jobb?

-Å glede seg til å gå på jobb høres kanskje ut som en klisje fra tabloidpressen, men jeg gleder meg til hver arbeidsdag! Jeg føler meg privilegert som får jobbe med forskning på heltid og vie all min oppmerksomhet til læring og skriving. Det er ekstra givende å få bidra til utvikling av nye helsetilbud innen psykisk helse. Det å både jobbe med innovative helsetjenester som kan bidra til at flere mennesker får effektiv og kunnskapsbasert hjelp, og i tillegg være en del av så gode arbeidsmiljø både hos Forhelse og Helse i Hardanger, er jo som et Kinderegg! Dessuten har både Forhelse og Helse i Hardanger interdisiplinære team med bred kompetanse som er opptatt av å dele erfaringer og spille hverandre gode, legger hun til avslutningsvis.

Foto: Kirsten Sjøwall.

Nettverk for implementeringsforskning holdt konferanse 28. november­

I slutten av november var post.doc i forskningssenteret, Robin Kenter, med på å arrangere Nettverk for Implementeringsforsking sin tredje konferanse. Konferansen huset flere store implementeringsforskere og ble avholdt i Oslo 28. november.

Doktorgradsstipendiatene Beate Standal og Henriette Tyse Nygård presenterte hver sin poster med noe av arbeidet de har gjort den siste tiden. Begge jobber med implementeringsforskning i arbeidspakke 4.

Du kan lese mer om implementering her:  

En innholdsrik og lærerik konferanse med viktig tematikk for fremtidens digitale behandlingstjenester.  

Det er viktig, og det ligger også innen Forskningsrådets føringer for bruk av sine virkemidler, at vi klarer å få mer fokus på implementeringsforskning og effektforskning, sånn at det tar kortere tid fra vi utvikler særlig teknologiske innovasjoner til at de blir tatt i bruk

Ingvild Kjerkol, Helseminister, oktober 2022,
HelseOmsorg21-konferansen, Fremtidens helsetjeneste
Beate Standal poserer med sin poster.
Henriette Tyse Nygård poserer med posteren laget sammen med Christiaan Vis og Robin Kenter.
Slide lånt fra professor Per Nilsen.

Arbeidspakke 4 er godt i gang!

Begge PhD-kandidatane, Beate Standal og Henriette Tyse Nygård, i arbeidspakke 4 har no fullført datainnsamlinga til sine første studier.

Nyård har i sin tidlege implementeringsstudie intervjua 20 leiarar og tilsette i primærhelsetenesta i forkant av innføringa av ein app for ungdom med angst. Ho vil forsøke å finne ut kva som skal til for at implementeringa blir vellukka. Standal har gjort observasjonar, samt intervju med 31 leiarar og terapeutar i spesialisthelsetenesta for å få deira perspektiv på kva som trengs for ei vellukka implementering av veileda internettbehandling for angst og depresjon. PhD-kandidatane held no på med bearbeiding og analyse av det kvalitative datamaterialet og foreløpige resultat er venta tidleg neste år.

SFI gratulerer Standal og Nygård med å ha nådd ei milepæl i sine PhD-forløp og ser fram til publisering av resultata.

Idémyldring i havgapet med UngMeistring

21. og 22 november var det duket for UngMeistring sin 2. fellessamling for i år. Forsknings-, helsetjeneste- og næringslivspartnere samlet seg på Solstrand for å dele erfaringer og jobbe fram et felles fokus på framdrift i de ulike arbeidspakkene. Brukerinvolvering, klinikkerfaring og teknologi ble derfor viktig tematikk gjennom samlingen.

På dag én presenterte arbeidspakkeledere og doktorgradsstipendiater tematikken i de respektive arbeidspakkene, som er ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelse. Her ble det gitt et overordnet blikk på arbeidet som er lagt ned så langt, samt presentasjon av Logic Model, en del av tilnærmingen som skal benyttes gjennom prosjektet. Dette la et godt grunnlag for diskusjon og idémyldring på tvers av fagfeltene.

Dag to var det våre næringslivspartnere, Youwell og Skillup, sin tur. De presenterte sine plattformer, og hva de ønsket å bidra med i prosjektet. Det ble også gitt god tid til konkret arbeid i arbeidspakkene hvor det ble kartlagt fokus og fremdriftsplan med et tverrfaglig perspektiv.

Her demonstrerer Eirik Steinsland fra SkillUp hvordan medisinsk trening kan gjøres med VR-teknologi

Implementering i fokus på fellessamlingen til Forhelse

Forhelse sin 4. fellessamling i år gikk av stabelen 14. og 15. november 2022 på Hotel Norge i Bergen. Her deltok både forskere, helsetjeneste og næringslivspartnere til en lærerik og fin samling.

Første dag var det forskersamling hvor blant annet stipendiatene presenterte sine prosjekter.

Ph.d-kandidatene Henriette Tyse Nygård, Zareen Abbas Khan, Jill Bjarke og Beate Standal, samt post.docene Smiti Kahlon, Sunniva Myklebost og Jørn Heggelund.

Programmets andre dag bestod av praktiske og informative foredrag om budsjett og rapportering fra senterets ledelse, samt et foredrag fra Christiaan Vis om implementering og bruk av verktøyet ItFits-toolkit. Verktøyet er en modulbasert, trinnvis prosess basert på evidens informert kunnskap. Verktøyet gir blant annet en systematisk måte å arbeide med team og interessenter på, i tillegg til konkrete verktøy for å samle inn og lagre informasjon underveis i prosessen. Spesielt nyttig var workshopen i etterkant hvor deltakerne ble delt inn i grupper for å diskutere rundt de ulike utfordringene av implementering på tvers av fag.

Du kan lese mer om implementering og arbeidspakke 4 her.

En nyttig og inspirerende samling!

Bli med på disputas fra Amsterdam

Christiaan Vis, forsker i Forhelse WP4 implementering, disputerer 03.11.2022, kl11.45 for Ph.d.-graden ved Vrije Universiteit Amsterdam med avhandlingen ‘Implementing eMental health services in routine mental health care – from barriers to strategies’.

Arbeidet som presenteres i avhandlingen berører fire store relevante temaer for å implementere nettbehandling i ordinære helsetjenester: teknologivurdering og beslutningsprosesser, identifisering av barrierer for implementering, utfall av implementering strategier, og utvikling av effektive skreddersydde implementeringsstrategier.

Seremonien vil bli streamet online på VU Beadle’s Office – YouTube. Veiledere er bl.a. Heleen Riper og Tracy Finch; Opponenter bl.a. David Mohr, Trish Greenhalgh og Byron Powell.

Vel møtt!

Regjeringen satser på ungdom

I årets statsbudsjett har regjeringen foreslått å bevilget ekstra midler til Digi-Ung – et program som jobber for å samle helserelatert informasjon og offentlige tjenester på ett sted slik at det blir enklere å navigere for ungdom i ulike situasjoner. Informasjonen samles på Ung.no

Forskningssenterets UngMeistring er et av prosjektene i Digi-Ung, og samarbeider derfor tett med utforming av digitale helsetjenester for pasientgruppen. I statsbudsjettet legges det fram et forslag om å blant annet gi Digi-Ung ytterligere 5 millioner for å styrke de digitale tjenestene, noe som er gode nyheter for digitale helsetilbud for fremtiden ungdom. Du kan lese mer om UngMeistring her

I tillegg til dette har regjeringen vedtatt at gjennom Digi-Ung skal ung.no være statens primære kanal for informasjon, dialog og tjenester til barn og unge på tvers av ulike tjenestenivå.

Du kan lese mer om Digi-Ung og utdrag fra budsjettforslaget her:

Regjeringen satser på DIGI-UNG (digiung.no)

Møt post.doc Jørn Heggelund

I Trondheim arbeides det med forskning på kostnadseffektivitet av de digitale behandlingen som utvikles i forskningssenteret. Det er et viktig stykke arbeid for de fremtidige levevilkårene for programmene som utformes. Denne uken har vi blitt litt bedre kjent med arbeidshverdagen til post.doc. Jørn Heggelund, som holder til på St. Olavs Hospital.

Heggelund har lang erfaring fra forskningen innen psykisk helsevern og forbedringsprosjekter ved sykehuset. Med en doktorgrad i klinisk medisin og 13 år i forskningen jobber han nå arbeidspakke 2 kostnad-nytte. Her er målet å forsøke å gi noen svar på hvordan man kan organisere seg mest mulig effektivt når en tilrettelegger for digitale helsetjenester. I praksis handler dette om å se på hvilke organisatoriske og administrative grep det er som gjør at tjenesten blir kostnadseffektiv.  

-Hvorfor ønsket du å være en del av Forhelse?

– Helsetjenesten er under stort press og det er behov for å tenke nytt og finne bærekraftige løsninger. Derfor trenger vi kunnskap, data og gode analyser. Forhelse sitt arbeid med digitale psykiske helsetjenester har en unik tilnærming ved å kombinere innovasjonsdrevet forskning med næringslivs- og klinikksamarbeid. Her har vi mulighet til å utgjøre en forskjell og det har jeg lyst til å være med på, sier Heggelund ivrig.

Arbeidshverdagen til Heggelund og teamet går for tiden med på å samle inn og systematisere dataene som er funnet. Her samarbeides det godt med DPS’ene som deltar, som i denne arbeidspakken er Nidaros, Bjørgvin, Vestfold og Innlandet.

Arbeidspakke 2 kan du lese mer om her.

– Hva tenker du blir viktig i den digitale fremtiden?

– Det overordnede målet for helsetjenesten vil alltid være å sikre trygge og virkningsfulle helsetjenester. Det er mye som tyder på at de digitale tjenestene både gir bedre tilgang på helsetjenester, bedre ressursutnyttelse og pasienttilfredshet, sier Heggelund.

Digitale utfordringer

For Heggelund er det avgjørende å sikre at alle digitale tiltak medfører en gevinst for pasientene og tjenestene. Han poengterer at det er spesielt viktig å passe på de innbyggerne som ikke har så mye digital erfaring, samt at personer med lav helsekompetanse ikke får et dårligere helsetilbud.

– Jeg har stor tro på forbedring, innovasjon og utvikling – både for pasienter og for helsetjenester. Jeg brenner for forskningsdrevet innovasjon og kvalitetssikring av nye løsninger, legger Heggelund til.

– Hva gjør at du gleder deg til å gå på jobb?

– Det er mange flinke folk i prosjektet og alle deler velvillig erfaringene sine. Det er virkelig spennende å få møte og ta del i erfaringene til de menneskene som utfører helsetjenestene i det daglige og få mulighet til å analysere og systematisere disse erfaringene. Forhelse er et stort og offensivt forskningssenter. Det er godt drevet og har stor kontaktflate og kompetanse, legger Heggelund til avslutningsvis.

Det er mye som tyder på at de digitale tjenestene både gir bedre tilgang på helsetjenester, bedre ressursutnyttelse og pasienttilfredshet

Post.doc Jørn Heggelund