Senterleder Tine Nordgreen har skrevet om digitalisering av psykiske helsetjenester

Nordgreen skriver at: Digitalisering av helsetjenestene gir oss mulighet til å nå de som kan og skal være aktive agenter i egen forebygging, behandling og rehabilitering.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

Det haster å digitalisere psykiske helsetjenester

Les mer

Ny kronikk fra Jill Bjarke

Sykepleier og ph.d.-stipediat hos Forhelse Jill Bjarke reflekterer rundt sine opplevelser i helsevesenet og bruken av digital teknologi.

Les hele innlegget ved å klikke på Les mer under

Vi kan møtes ansikt til ansikt når det er nødvendig

Les mer

Ny kronikk fra to av våre ansatte i Dagens Medisin

Psykologspesialist og PhD-kandidat Beate Standal har sammen med psykolog og forsker Smiti Kahlon delt noen gode betraktninger om tilgangen til digital helsehjelp. Vi anbefaler å lese hele kronikken.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Alle må få tilgang til digital helsehjelp

Les mer

Digitale helse-dager 2023

Foredragsholdere fra Forhelse i aksjon

Også i 2023 var Forhelse godt representert på Digital helse-dager. I år satte konferansen søkelys på hvordan vi kan digitalisere på en måte som gir gode helsetilbud, som avlaster personell, og som inkluderer uten å ekskludere. Konferansen fremmet innbyggernes perspektiv, og utforsket hva kommune, sykehus, forskning, utdanning og næringsliv kan få til sammen. Vi i Forhelse var en av flere aktører som bidro med flere innlegg for å belyse disse viktige temaene.

Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne

I bolken «Sett med innbyggerens øyne – gode tjenester for og med brukerne» snakket vår prosjektleder for UngMeistring, Kristin Hogstad Bruvik, om hvordan vi bedre kan involvere ungdom i forskning og utvikling. Hun fortalte om hvordan Pilot Helse prosjektet, bestående av en rekke partnere fra ulike sektorer, bruker Person Based Approach for å få et felles språk mellom helse, næring, forskning og andre offentlige aktører. Når vi skal inkludere ungdommer med diagnoser må vi være særlig varsomme, og forholder oss til forskningsetiske retningslinjer, personvern og helselovgivning.

Bilde av brukerrepresentant Stine Hope Spjeld som holder presentasjon om innbyggerens perspektiv.
Brukerrepresentanten Stine Hope Spjeld

Avslutningsvis i denne bolken oppsummerte brukerrepresentanten vår Stine Hope Spjeld temaet fra Innbyggerens perspektiv. Hun delte sine erfaringer fra arbeide som brukerrepresentant i Forhelse, og gode metoder for å fremme brukerstemmens kraft. Stine understreket betydningen av reell brukermedvirkning og at uavhengig av metode for brukermedvirkning skal brukeren både ha mulighet og tilgang til å påvirke, endre og utvikle. Det er viktig at brukerne blir involvert i prosjektene på et tidlig stadium slik at stemmene deres både kan og vil bli lyttet til. Brukernes perspektiv må tas på alvor og det som fungerer godt innen brukermedvirkning i dag må vi fortsette med.

Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester

Det første innlegget i bolken «Forskningskonferanse: Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester» kom fra vår PhD stipendiat Maren Storetvedt. Hun presentere det foreløpige arbeidet i sitt PhD-prosjekt: Ung ADHD – et digitalt mestringsprogram: En kvalitativ studie med fokus på ungdommers ønsker og behov. Da den første datainnsamlingen nå var ferdig vil Maren arbeide videre med å analysere de 16 kvalitative intervjuene som ble gjort av ungdommer mellom 13-16 år diagnostisert med ADHD. Innsikten fra denne studien skal aktivt brukes i utviklingen av et digitalt mestringsprogram for ungdom med ADHD. I prosjektet tror de på at innsikten fra ungdommene vil bidra til at programmet oppleves relevant og anvendelig. Storetvedt forteller at det var nyttig å presentere prosjektet på konferansen både for å få trent på forskningsformidling og for å få innspill og idéer til det pågående arbeidet.

I del 2 av Forskningskonferansen presenterte Beate Standal sine foreløpige funn fra den første studien i sitt PhD-prosjekt. Beate har intervjuet ansatte på klinikker som tilbyr veiledet internettbehandling for å se på barrierer når det kommer til implementering av veiledet internettbehandling. Analysen av intervjuene identifiserte tre viktige hovedområder. Det førte var «Pasient valg», dette er knyttet til oppfatningen av at pasienten selv skal kunne velge behandling. Det andre var «Passende pasienter», som handler om troen på at noen pasienter er bedre egnet for veiledet internettbehandling enn andre. Det tredje området, «Borddekking», refererer til de kontekstuelle faktorene som påvirker implementeringen, som økonomi, arbeidsforhold, juridiske avtaler m.m. Studien viser at forståelsen av de elementene som påvirker implementeringen av veiledet internettbehandling også må adressere hvordan pasienten blir konstruert sammen med de andre kontekstuelle faktorene.        

Bilde av PhD stipendiatene Beate Standal og Maren Storetvedt.
PhD stipendiatene Beate Standal (t.v.) Maren Storetvedt (t.h.)

Det var også flere av våre samarbeidspartnere som hadde gode bidrag både som foredragsholdere og på stands, som for eksempel Bergen kommune, YouWell og DigiUng. Vi i Forhelse er stolt av våre medarbeidere og det vi får til sammen med alle våre fantastiske partnere. Vi gleder oss til å fortsette arbeidet med å øke tilgangen på trygge og kunnskapsbaserte helsetjenester ved bruk av digital teknologi og ser allerede frem til neste års konferanse.

Generasjonsforskjell

Beate Standal

Beate Standal, spesialist i klinisk voksenpsykologi og stipendiat ved UiB og ForHelse har skrevet noen av sine tanker om digitalisering av helsetjenestene og generasjonsforskjellene dette fører med seg.

Les kronikken ved å klikke på Les mer under.

SFI

Digitaliseringa – og far min

Les mer

Nytt debattinnlegg fra Post doc i Forhelse Smiti Kahlon

Bilde av forsker og psykolog Smiti Kahlon

Post doc i Forhelse Smiti Kahlon skriver klokt om ungdoms tilgang på helsehjelp via Smapchat AI.

Les debattinnlegget ved å klikke på Les mer under

SFI

Ungdom får tvilsom helsehjelp fra Snapchat AI

Les mer

Forhelse-forskere på seminar hos Direktoratet for e-helse

Bilde av Vidar Halsteinli og Jørn Heggelund i diskusjon med representanter fra Direktoratet for e-helse

Fredag 3. mars deltok Jørn Heggelund og Vidar Halsteinli fra arbeidspakke 2 i et miniseminar hos Direktoratet for e-helse med tema «Helseøkonomisk evaluering av digital helsehjelp».

Jørn og Vidar innledet om «Digitale helsetjenester – evaluering av kostnad-nytte og implementering i en klinisk setting» og brukte Mamma Mia og eMeistring som eksempler, mens Pernille Parmer og Erling Nordheim Faugstad snakket om Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å identifisere og måle nytte og kostnader. Seminaret ble ledet av seniorrådgiver Jon-Torgeir Lunke fra det helsefaglige rådet i direktoratet. Et gjensidig nyttig seminar!  

Her kan du lese mer om Arbeidspakke 2

Årsrapport 2022

Bilde av forsiden til Forhelses årsrapport

Årsrapporten for 2022 er klar! Her får du en oppsummering av fjoråret innenfor sentrale områder i senteret.

Lenke til Rapporten: Årsrapport 2022

Foreløpig kostnadsvurdering av Mamma Mia appen

Bilde av logoen til Mamma Mia appen

Det er nylig foretatt en preliminær kostnadsvurdering av potensielle langtidseffekter av Mamma Mia appen. Mamma Mia er et forskningsbasert selvhjelpsprogram som fremmer helse og trivsel for mor, barn og partner under graviditeten og etter fødsel. Både når alt går som en drøm og når livet er litt vanskelig. Mamma Mia er et godt eksempel på kunnskapsbasert praksis hvor forskere, brukere, klinikere og næringspartnere har samarbeidet om utvikling og effektevaluering av programmet, som har vist en effekt på depresjon og velvære i svangerskap og barseltid. 

Under pandemien ble det tydelig at det er behov for digitale helsetjenester som kan supplere helsevesenet og Mamma Mia var ønsket som en integrert del av den ordinære svangerskaps- og barselomsorgen, både av helsestasjonstjenesten og kvinnene selv. Helsedirektoratet ønsket derfor å gjøre Mamma Mia tilgjengelig for alle gravide og tok lisens i 2021 slik at alle gravide og barselkvinner kunne bruke tiltaket gratis. Lisensen går nå ut og i den forbindelse gjorde forskere ved Forhelse og RBUP en preliminær kostnadsvurdering for å underbygge viktigheten av en videreføring av Helsedirektoratets satsning på Mamma Mia.

Hvis du vil lese hele notatet kan du klikke på Les mer under

SFI
Arbeidspakke 2

En fortsatt bred tilgang på Mamma Mia-app’en vil gi verdifull ny kunnskap og erfaring

Les mer

Voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp

Eksempelbilde fra behandlingsprogrammet Min ADHD

En ny studie gjennomført hos Forhelse viser at voksne med ADHD har god effekt av nettbasert psykologisk selvhjelp.

Mange voksne med ADHD har utfordringer i hverdagen, men det er få psykologisk tilbud som kan gi dem den hjelpen de har behov for. Derfor har forskere ved Forhelse og INTROMAT utviklet en nettbasert psykologisk intervensjon for voksne med ADHD. Teamet som utviklet intervensjonen bestod av psykologer, kliniske forskere, IT-forskere og erfaringskonsulenter. I tillegg ble det lagt stor vekt på innspill fra voksne med ADHD i utviklingen av innholdet og eksempler i programmet.

Intervensjonen bygger på generelle prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi og goal management trening. Totalt har programmet syv moduler, som dekker syv ulike temaer. I hver modul får man høre historier og erfaringer fra mennesker med ADHD. Programmet tilbyr også psykoedukasjon, teknikker og verktøy som kan hjelpe voksne mennesker med ADHD å håndtere hverdagen på en bedre måte. Det er samarbeidspartneren Youwell som leverer den digitale plattformen til programmet.  

De sentrale spørsmålene i studien var om det psykologiske selvhjelpsprogrammet kunne redusere ADHD symptomer og øke livskvalitet, om det var trygt å bruke, og om brukere var fornøyd med programmet.

Den randomiserte studien viser effektiviteten av det nettbasert psykologisk selvhjelp programmet ved å vise pålitelige og statistisk signifikante forbedringer i selvrapportert ADHD-symptomatologi og livskvalitet. Disse effektene ble opprettholdt ved 3 måneders oppfølging. Behandlingstilfredshet var tilfredsstillende, nesten 80% av deltakere i intervensjonsgruppe indikerte at de var fornøyde eller veldig fornøyde med intervensjonen, og 88 % indikerte at de ville anbefale intervensjonen til en venn. Konklusjonen er at programmet kan være egnet for bedre håndtering av ADHD-symptomer hos voksne i primærhelsetjenesten og som en lavintensitetsintervensjon for voksne med ADHD i hele befolkningen. Teamet bakk det programmet håper at flere kan få benytte seg av tilbudet i fremtiden.

Lese hele forskningsartikkelen ved å klikke på Les mer under

SFI

A self-guided internet-delivered intervention for adults with ADHD: Results from a randomized controlled trial

Les mer