Forhelse SFI gjennomførte fellessamling for partnere og forskere 21. og 22. november i Bergen. Her ble fremdrift og status for våre pågående prosjekter innen utvikling av nye digitale helseverktøy presentert.

Mamma Mia er et eksempel på et verktøy som allerede er i bruk i 31 kommuner, i 44 helsestasjoner og for 182 ansatte i Norge. Prosjektet ble presentert av RBUP Øst og Sør, og har varighet fra 2020 til 2025. Programmet skal bidra til å forebygge og redusere depresjon for gravide fra uke 21 og etter fødsel inntil 6 måneder.

Resultat av forskningen viser til dels store utfordringer for implementering av digitale verktøy i helsevesenet. Det er tidkrevende for helsepersonell å ta i bruk nye metoder i en allerede travel arbeidsdag. Men med god nytte for ¼ del av deltakerne som opplevde depresjon (25% av alle deltakerne opplevde depresjon) blir verktøyet godt mottatt av denne pasientgruppen.

Seminardeltakerne bidro med gode presentasjoner og diskusjoner i løpet av samlingen. Viktige tema som ble tatt opp var bruk av tidlig metodeutvikling, implementering av verktøyene og dens utfordringer, kostnadsvurderinger på alle nivå, veiledet versus ikke-veiledet programvare, effektivitet av digitale verktøy for pasienter og for helsepersonell og gevinstoppnåelse.

For å kunne hjelpe på det stadig økende behovet for helsetjenester, må bruk av digitale verktøy bli «det normale» i vårt helsetilbud. Formidling ut mot brukerne blir også en viktig oppgave fremover. Bruken bør likevel være basert på frivillighet.

Vi har ennå et forbedringspotensiale i forskningsprosjektenes innvirkning på helsetjenestene. En stor andel av dagens IT prosjekt innen helse er dessverre ikke tatt i bruk. Vi må oppnå ny kunnskap, utøve trening og skape nye holdninger i samfunnet.

Gevinstene relatert til økt livskvalitet for pasientgrupper kan være store, men vi må unngå at nye digitale verktøy skaper merarbeid for et allerede presset helsepersonell.

Takk til alle deltakere som representerte Amsterdam UMC (Public and Occupational Health), Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs hospital, Helse Vest IKT, RBUP Øst og Sør, Bergen kommune (Etat for barn og familie), Kunnskapssenteret Bergen Kommune, Mage-tarmskolen ved Helse Bergen, Universitet i Bergen, eMestring Helse Bergen, Nasjonalt senter for ehelseforskning, Lifekeys og Youwell.

Presentasjoner på SFI samlingen:

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital og Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
– Introduksjon til involvering av helsepersonell i digitale helseintervensjoner.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse
– Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et effektivitetsperspektiv. WP1

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et kostnadsperspektiv. WP2

Linn Støme, Oslo Universitetssykehus
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et tidlig metodevurderingsperspektiv. WP3.

Cristiaan Vis, Amsterdam UMC – Public and Occupational Health.
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et implementeringsperspektiv. WP4.

Filip Drozd, Silje Marie Haga og Zareen Abbas Khan, RBUP Øst og Sør.
-Mamma Mia og involvering av helsepersonell.

Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
-The effects of Telemedicine, a blind spot in Research.

Kari Lupsa Helvik, Youwell.
-Hva er det kommersielle potensialet i veiledet versus internett-leverte intervensjoner?

Åsne Halskau, Senterkoordinator Forhelse.
-Hva er et SFI? Arbeidsplan og budsjett 2024. Rapporter til NFR.

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Implementering av eMestring – til hvilken pris? Mamma Mia. WP2.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse.
-Min ADHD voksen, fra ikke-veiledet til veiledet program.

02. og 03. november arrangerte UMC Amsterdam og Trimbos en workshop for partnere i PIECES-prosjektet, med deltakere fra ulike nasjoner. Agenda for workshopen var å prøve ut og designe et avansert implementeringsverktøy for primær kreftforebygging (PCP-IT).

Prosjektet har nå nådd en milepæl

Samlingen markerte en betydelig milepæl i de pågående innsatsene til PIECES-konsortiet. Vårt mål er å redusere den globale byrden av kreft ved å implementere verktøy for atferdsendring vedrørende seks risikofaktorer for kreft. Risikofaktorene er: tobakksrøyking og eksponering for passiv røyking, usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, alkoholforbruk, UV eksponering og infeksjon med humant papilloma virus (HPV).

Møtets hovedfokus dreide seg om testing og forbedring av PCP-IT verktøyets evne til å strømlinjeforme prosessen med å velge ut og tilpasse eksisterende evidensbaserte kreftforebyggingsprogrammer, tilpasset spesifikke lokale miljøer og befolkninger.

Verktøyet skal få en bred anvendelse innen kreftforebygging

Eksempler på anvendelse av PCP IT verktøy er Volkswagen, som vil implementere en endringsadferd for sine medarbeidere, partnere i EU ønsker verktøy for igangsetting av røykekutt kampanjer, NHS i Skottland (Scotland’s national health information service) vil redusere passiv røyking, og Australia som vil ta i bruk en app som fører til økt bruk av solkrem.

Skreddersydde og effektive verktøy

PCP-IT verktøyet har potensiale til å være en transformasjonsressurs innen feltet, da det hjelper interessenter med å identifisere endringer fra tidligere brukte forebyggingsprogram (både online og offline), og også tilpasse de unike miljøene der verktøyet skal implementeres. Dette kritiske trinnet legger grunnlaget for skreddersydde og effektive strategier innen kreftforebygging.

I workshopen i Amsterdam ble to nye moduler i implementeringsverktøyet pilotert. I arbeidet ble det brukt caser og eksempler på eksisterende intervensjoner som tar for seg risikofaktorer for kreft. Dette bidro til å teste verktøyets anvendelighet.

Haukeland Universitetssykehus utvikler et repositorium

Fra Haukeland Universitetssykehus deltok forsker og prosjektleder Robin Kenter og forskningskonsulent Hanne Karoline Hinderaker. Sykehuset har ansvaret for å utvikle et repositorium for faktorer som påvirker implementering av kreftforebyggingsprogrammet. Repositoriumet vil være tilgjengelig gjennom implementeringsverktøyet PCP-IT.

Haukeland Universitets sykehus er en av 14 partnere i PIECES-prosjektet. PIECES er finansiert av EU, og skal ferdigstilles i 2027.

Selvhjelperen som er utviklet av Lifekeys ble nylig lansert av Helsedirektoratet som en av 4 helseapper for ungdom. (Photo: Pexels.com, Samuel Silitonga jr.)

Selvhjelperen er en ny digital løsning med persontilpassede kurs og mestringsverktøy som bidrar til bedre psykisk helse. Kursene dekker temaer som blant annet søvn, stress, angst, depresjon og robusthet. I Selvhjelperen kan ungdom lære mer om sin mentale helse, hvordan de kan opprettholde velvære og utvikle personlige ferdigheter. Målet er å få kontroll over egen situasjon med å ta enkle tester og få hjelp til å forstå hvordan man har det og hvorfor. Dette er et gratis verktøy for unge mellom 13 og 20 år. Selvhjelperen er kvalitetsvurdert av Helsedirektoratet og er helt anonym å ta i bruk. Man trenger ikke å laste ned noen app men kan benytte nettleseren på mobil, nettbrett eller PC.
Selvhjelperen: Velværeverktøy for deg som er ung

Om Lifekeys:

• Online psykologtjeneste som tilbyr video konsultasjoner og tema-baserte seminarer med utvalgte psykologer. Etablert i 2017.
• Har høye standarder for innovative løsninger som gjør det enklere å komme i kontakt med en psykolog når behovet er der.
• Eksperter innen online psykolog tjenester, og tilbyr godt samarbeid med organisasjoner og selskaper.

Les mer om våre partnere.

Les om Forhelses helseapp UngSpotlight som også nylig ble lansert av Helsedirektoratet.