Gode resultater for ny helseapp for bipolare pasienter

Gjennombrudd fra Intromat prosjekt! INTROMAT er forløperen til Forhelse, Forskningssenter for digitale helsetjenester. Les de gode resultatene om ny forskningsbasert app for bipolare pasienter, publisert 30.april i Nrk.no

Optimisme for økt nytte av digitale psykiske helseverktøy i de nordiske land

Nordic Meeting


Nordiske kollegaer som forsker på nettbasert behandling var samlet i Bergen 23. og 24.april for å høste erfaringer når det gjelder utviklingen og bruken av nettbasert behandling innen psykisk helse for voksne, ungdommer og barn i de nordiske landene.

Det ble gitt statusoppdateringer om bruk, finansiering, samarbeid og kostnadsfordeling mellom ulike enheter, pasientreisen, metoder, implementering og pågående studier av nettbaserte behandlingsprogram.

Foto over: F.v. Robin Kenter, Ulla Damgaard-Sørensen, Outi Jannaranta, Jonna Lehikoinen, Rie Eg Sell, Sarah Vigerland, Eva Serlachius, Cecilia Svanborg, Tine Nordgreen, Petra Kouvonen (deltakelse på Teams) og Kjersti Skage. Foran f.v. Tarja Korpilahti-Leino og Terja Ristkari.

Samlingen viste at et godt samarbeid mellom de ulike klinikkene, forskningsgruppene og land er meget viktig for at hverandres arbeid på best mulig vis kan gjøres tilgjengelig på tvers, gjennom kontinuerlig deling og formidling av nye resultater. Felles i de nordiske landene er at implementering må vektlegges ettersom klinikere og brukergrupper kan ha en meget ulik oppfatning av nytten av å ta i bruk digitale helseverktøy og ikke minst at digitaliseringen av tjenestene i hovedsak består av fag- og organisasjonsutvikling.

Veien videre.

Gruppen ønsker å få etablert et felles Nordisk nettverk som kan utveksle erfaringer samt å kunne stå samlet i søknadsprosessen for nye midler. Gruppen skal jobbe for å løfte kunnskapen vedrørende digitale helseverktøy til et høyt politisk nivå i alle de nordiske land.

Det planlegges å få sendt en felles søknad til Nordisk Ministerråd.

Ny SFI-artikkel om effektive metoder for å kostnadsberegne bruken av digitale helseapper

Digitale helseintervensjoner har vokst raskt de siste årene, men den metodiske veiledningen for å utføre økonomiske evalueringer har ikke holdt tritt. Spesielt finnes det ingen systematisk veiledning for å estimere program- eller intervensjonskostnadene til digitale tjenester i helsevesenet.

Zareen Abbas Khan (til høyre i foto) ved St. Olavs Hospital er hovedforfatter for artikkelen som nå er publisert i tidsskriftet Pharmacoeconomics (springer.com):

«Developing a Program Costs Checklist of Digital Health Interventions: A Scoping Review and Empirical Case Study.»

Artikkelen inngår i Zareen sitt doktorgradsarbeid, og hun er tilknyttet Forhelse SFI (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon), arbeidspakke 2: Kostnad-nytte. Arbeidspakken har som oppgave å undersøke om digitale psykologiske behandlinger er kostnadseffektive, samt faktorer som kan ha betydning for kostnadseffektivitet. Resultater fra artikkelen viser vei for å kunne standardisere estimat av programkostnad for digitale helseintervensjoner. Kostnader er beregnet per pasient.

Artikkelen gir en strukturert gjennomgang av hvilke kategorier av ressurser og aktiviteter som bør kartlegges når kostnadseffektivitet er tema. Metoden er basert på en sjekkliste på fem kategorier av kostnader: 1) Utvikling 2) Forskning 3) Teknisk drift og vedlikehold 4) Organisatorisk implementering og 5) Behandlertid.

Beregninger fra selvhjelpsapp for forebygging av svangerskapsdepresjon.

Beregningene i studiet er gjort for bruk av Mamma Mia, en app til bruk blant gravide for å forebygge svangerskapsdepresjon. Sjekklisten viste seg nyttig og fremhevet betydningen av de ulike kategoriene som utgjør programkostnadene. For eksempel, selv om involvering av helsepersonell i Mamma Mias «blandingsversjon» er lav, mer enn doblet det programkostnaden per pasient. På samme måte bidro sjekklisten til å belyse områder hvor det er behov for videre forskning, for eksempel veiledning om estimering av antall brukere av en digital helsetjeneste. Bak utprøvingen av det digitale verktøyet Mamma Mia står bedriftspartner ChangeTech sammen med Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Sør og Øst.

I tråd med den vitenskapelige litteraturen understreker vi i artikkelen at programkostnadene ved digitale helsetjenester vil variere i henhold til kompleksitet og teknologiens modenhet. Sjekklisten som nå er utviklet er fleksibel og kan tilpasses selv-hjelps-applikasjoner, bruk av kunstig intelligens, samt intervensjoner som krever ulik grad av personellinnsats. Den kan også brukes som et verktøy for iterativ kostnadsberegning, slik at analytikeren kan oppdatere programkostnadsestimater etter hvert som intervensjonen modnes.

Gynea hjelper kvinner som har senskader etter underlivskreft

Gynea fra Forhelse
Gynea er et digitalt lærings- og mestringsprogram for kvinner som har hatt underlivskreft. Brukererfaringer viser gode resultater, og i løpet av mars 2024 skal Gynea bli tilgjengelig for alle via Kreftforeningens Vardesenter.

Gynea er et verktøy som kan bidra til en bedre mestring av hverdagen.

Målet med programmet er å øke kompetanse i å håndtere de kroppslige og psykologiske endringene som ofte oppstår etter kreftbehandling. Mange kvinner opplever at selv om de er friske fra selve sykdommen er ikke livet helt som før. De forteller at de visste lite om hvordan hverdagen deres ble i etterkant av behandlingen.

– Vi er stolte av å kunne tilby dette digitale lærings- og mestringsprogrammet til kvinner som har vært gjennom underlivskreft, og som ønsker mer kunnskap om, og oppfølging, etter behandling. Det forteller psykologspesialist og prosjektleder av forskningsprosjektet, Tine Nordgreen fra Forhelse.

Doktorgradsarbeid viser nå gode brukererfaringer av Gynea.

Sex etter underlivskreft: «Så fort han stryker
meg på ryggen, eller spesielt på magen,
går jeg i forsvarsmodus«.

Forskning.no omtaler Sigrund Breistigs doktorgradsarbeid ved VID vitenskapelige høgskole, som viser at Gynea har god effekt på kvinnehelse. I doktorgradsarbeidet er 20 kvinner intervjuet, og svarene viser at her var det flere som beskrev både kreften og behandlingen som et traume. Noen sammenlignet det med et overgrep.

Positivt i studien er at deltagerne rapporterte god hjelp av det digitale rehabiliterings programmet Gynea.

«Hannah» beskrev det som banebrytende å lære hvordan hun kunne snakke med kjæresten om hva hun går gjennom og sammen finne ut hva sex og intimitet skal være for dem nå. Les saken på Forskning.no

(English: sciencenorway.no)

Les artikkelen: Sigrund Breistig mfl: Redefining sexual health after gynaecological cancer: Lived experiences from Gynea, a digital rehabilitation programme,  Journal of Clinical Nursing (JCN), mars 2024. 

Mer om Gynea programmet.

Gynea programmet går over 6 uker. Én gang i uken får deltakerne en ny modul med informasjon, verktøy og øvelser for å mestre hverdagen etter behandlingen. Eksempler på tema for modulene er «Endret kropp», «Seksuell helse», «Fatigue» og «Frykt for tilbakefall». Deltakerne følges opp av sykepleier. Erfaringer fra tilsvarende program viser at oppfølging fra helsepersonell øker nytten og bruken av programmene. 

Programmet er utviklet ved Haukeland universitetssjukehus.
Postdoktor og kreftsykepleier Ragnhild Johanne Tveit Sekse, postdoktor Erica Werner og prosjektleder Tine Nordgreen har utviklet intervensjonen i samarbeid med personer med brukererfaring fra Gynkreftforeningen, samt annet helsepersonell. Youwell AS har tilpasset plattformen og løsningen for modulene i tett samarbeid med helseforskerne. Gynea er en del av INTROMAT som er finansiert av Norges Forskningsråd

Tidligere brukeromtale av Gynea i bt.no:

Linn-Marie fikk livmor­hals­kreft. Slik fikk hun hjelp til å takle livet etter behandling. 

eMeistring tilbyr veiledet nettbasert behandling for voksne med ADHD

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.
Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i antall voksne som søker hjelp i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med ADHD. Behovet for å ruste opp tilbudet til denne gruppen er derfor stort.

Foto: Fra venstre, Aleksander Gulla Heltne (Forhelse), Kjersti Skare (Forhelse), Robin Gulseth (Forhelse), Jan Gunnar Hesthammer (seksjon for e-helse), Ingeborg Kløve-Graue (seksjon for e-helse), Oline Gauteplass Rygg (eMeistring), Gunn Elise Sætre (eMeistring) og Tine Nordgreen (Forhelse)

Gjennom en ny studie, MinADHD-studien, vil Forskningssenter for digitale helsetjenester, sammen med eMeistring, bidra til å øke tilgjengeligheten av tilbud for voksne med ADHD.  I denne studien har vi fokus på utprøvning av et veiledet internettprogram (MinADHD) utviklet for å øke mestring av dagliglivet hos voksne med ADHD. Studien vil bidra til å øke kunnskapen om utbytte, gjennomførbarhet, kost-nytte og forbedringspotensialet med denne typen tilbud. 

Lenke til eMeistring sin hovedside: eMeistring

Hva er MinADHD?
MinADHD er et veiledet internettprogram bestående av syv moduler. På tvers av modulene lærer en ferdigheter knyttet til stressmestring, måloppnåelse, følelsesregulering, planlegging/organisering og selvmedfølelse. Ettersom dette er et veiledet program har hver enkelt deltaker en terapeut som følger dem opp gjennom programmet og som kan gi råd og veiledning opp mot innholdet i hver enkelt modul.

Oppstartsprogrammet for den nettbaserte ADHD behandlingen.

Programmet er utviklet i tett samarbeid mellom Seksjon for ehelse, Seksjon for emestring og Forskningssenter for digitale helsetjenester. Samarbeidet med voksne med ADHD har også vært sentralt i utviklingen, blant annet gjennom å skrive manus til filmsnuttene i programmet.  

Hvem passer MinADHD for? 
Det er planlagt inkludering av totalt 200 deltakere i denne studien med rekruttering fra helse Bergen sitt opptaksområde.  

For å delta i studien må en 

  • Være 18 år eller eldre 
  • Ha diagnosen ADHD 
  • Kunne lese og skrive på norsk 
  • Ha tilgang til en datamaskin, smarttelefon/nettbrett og internett 

En kan ikke delta i studien dersom

En har behov for behandling for en annen psykisk lidelse, som for eksempel bipolar lidelse, psykose, rusmisbruk eller suicidale tanker og planer.  

Hvordan henvises man? 

Deltakelse i studien krever henvisning til MinADHD fra en behandler i spesialisthelsetjenesten (sekundærhenvisning). Henviser må ha vurdert om den som ønsker å delta tilfredsstiller inklusjonskriteriene for studien (se punktene over).

Etter henvisning vil det gjennomføres en inklusjonssamtale (inntakssamtale) der det gis informasjon om studien og innholdet i MinADHD programmet. Videre vil det da bli vurdert om MinADHD egner seg som et tilbud for den som er henvist.

For de som tilfredsstiller inklusjonskriteriene og ønsker å delta i studien kan en starte opp i MinADHD programmet innen kort tid (gjerne samme dag).  

Nå i startfasen av prosjektet vil inklusjon skje ved Bjørgvin DPS, men det er planlagt å utvide til å inkludere andre DPSer allerede fra over påsken 2024. Mer informasjon om dette vil sendes ut til DPSene når det åpnes opp for henvisninger.
 

Den digitale mage-tarmskolen åpner dørene for pasienter fra hele Helse Vest

Mage-tarm skolen

Saken er publisert av Helse Bergen 01.12.23

Mage-tarmskolen, som er SFI partner i Forhelse, tilbyr Norges første digitale behandling for pasientar med IBS (irritabel tarmsyndrom). Leger i primær- og spesialisthelsetjenesten i hele Helse Vest tilviser pasienter til denne behandlingen, og kan nå vise til gode resultater. Over 90 % av ISB pasientane er tilfreds med behandlingen og opplever den digitale mage- tarmskolen som nyttig. 

Senter for Forskingsdrevet Innovasjon i Helse Bergen, Forhelse SFI, har bidratt i utviklinga av behandlingstilbudet. Den digitale plattforma er utarbeidet av Forhelse SFI partnere CheckWare AS og Seksjon for e-Helse.

Det eksisterer ingen kurativ behandling for IBS, men pasientene har gjennom skolen lært seg ulike verktøy som reduserer plagene. IBS gir plager som magesmerter, forstopping, oppblåst mage og tarm, og diaré. Sjukdommen blir ofte verre av stress og enkelte matvarer. Tilstanden er vanlig og rammer omtrent 15 av 100 i befolkninga. 

– Mange av desse pasientane vegrer seg for å gå ut av hjemmet på grunn sine plager. Nå kan de sitte hjemme og lære hvordan de kan mestre sykdommen bedre, seier Birgitte Berentsen Jacobsen, førsteamanuensis og daglig leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer. 

Økt livskvalitet
Mer enn 700 pasienter i Helse Bergen sitt nedslagsfelt har gjennomgått behandlingen frå 2020 –2023. Gjennomsnittsalder på deltakarene er 38 år (77% kvinner og 23% menn).

Resultatene viser at tre månder etter oppstart av behandling responderte totalt 55% av pasientene svært bra. Tallet på pasienter i gruppen remisjon/mild IBS auka frå 11% til 44%, og tallet på pasienter med alvorlig IBS ble redusert frå 42% til 8%. Etter 6 månder rapporterte 21% av pasientene stabil forbedring av IBS- symptomer siden oppstart.  

Les mer om studien på Helse Bergen sine nettsider.

Les mer om saken på HelseBergen.no

Viktige diskusjoner for utvikling av digitale helseverktøy

Forhelse SFI gjennomførte fellessamling for partnere og forskere 21. og 22. november i Bergen. Her ble fremdrift og status for våre pågående prosjekter innen utvikling av nye digitale helseverktøy presentert.

Bilde av fem av deltakerne på Fellessamlingen.

Mamma Mia er et eksempel på et verktøy som allerede er i bruk i 31 kommuner, i 44 helsestasjoner og for 182 ansatte i Norge. Prosjektet ble presentert av RBUP Øst og Sør, og har varighet fra 2020 til 2025. Programmet skal bidra til å forebygge og redusere depresjon for gravide fra uke 21 og etter fødsel inntil 6 måneder.

Resultat av forskningen viser til dels store utfordringer for implementering av digitale verktøy i helsevesenet. Det er tidkrevende for helsepersonell å ta i bruk nye metoder i en allerede travel arbeidsdag. Men med god nytte for ¼ del av deltakerne som opplevde depresjon (25% av alle deltakerne opplevde depresjon) blir verktøyet godt mottatt av denne pasientgruppen.

Seminardeltakerne bidro med gode presentasjoner og diskusjoner i løpet av samlingen. Viktige tema som ble tatt opp var bruk av tidlig metodeutvikling, implementering av verktøyene og dens utfordringer, kostnadsvurderinger på alle nivå, veiledet versus ikke-veiledet programvare, effektivitet av digitale verktøy for pasienter og for helsepersonell og gevinstoppnåelse.

For å kunne hjelpe på det stadig økende behovet for helsetjenester, må bruk av digitale verktøy bli «det normale» i vårt helsetilbud. Formidling ut mot brukerne blir også en viktig oppgave fremover. Bruken bør likevel være basert på frivillighet.

Vi har ennå et forbedringspotensiale i forskningsprosjektenes innvirkning på helsetjenestene. En stor andel av dagens IT prosjekt innen helse er dessverre ikke tatt i bruk. Vi må oppnå ny kunnskap, utøve trening og skape nye holdninger i samfunnet.

Gevinstene relatert til økt livskvalitet for pasientgrupper kan være store, men vi må unngå at nye digitale verktøy skaper merarbeid for et allerede presset helsepersonell.

Bilde av senterleder Tine Nordgreen som holder presentasjon på fellessamlingen.
Senterleder Tine Nordgreen ved Forhelse SFI.

Takk til alle deltakere som representerte Amsterdam UMC (Public and Occupational Health), Oslo Universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold, St. Olavs hospital, Helse Vest IKT, RBUP Øst og Sør, Bergen kommune (Etat for barn og familie), Kunnskapssenteret Bergen Kommune, Mage-tarmskolen ved Helse Bergen, Universitet i Bergen, eMestring Helse Bergen, Nasjonalt senter for ehelseforskning, Lifekeys og Youwell.

Bilde av spesialrådgiver Linn Støme som holder innlegg på fellessamlingen.
Spesialrådgiver Linn Støme, Universitetssykehuset i Oslo.

Presentasjoner på SFI samlingen:

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital og Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
– Introduksjon til involvering av helsepersonell i digitale helseintervensjoner.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse
– Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et effektivitetsperspektiv. WP1

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Fra selvveiledet til terapeutveiledet i et kostnadsperspektiv. WP2

Linn Støme, Oslo Universitetssykehus
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et tidlig metodevurderingsperspektiv. WP3.

Cristiaan Vis, Amsterdam UMC – Public and Occupational Health.
-Fra egenveiledet til terapeutveiledet i et implementeringsperspektiv. WP4.

Filip Drozd, Silje Marie Haga og Zareen Abbas Khan, RBUP Øst og Sør.
-Mamma Mia og involvering av helsepersonell.

Kristian Kidholm, Odense Universitetssykehus
-The effects of Telemedicine, a blind spot in Research.

Kari Lupsa Helvik, Youwell.
-Hva er det kommersielle potensialet i veiledet versus internett-leverte intervensjoner?

Åsne Halskau, Senterkoordinator Forhelse.
-Hva er et SFI? Arbeidsplan og budsjett 2024. Rapporter til NFR.

Vidar Halsteinli, St. Olavs hospital.
-Implementering av eMestring – til hvilken pris? Mamma Mia. WP2.

Tine Nordgreen, Senterleder Forhelse.
-Min ADHD voksen, fra ikke-veiledet til veiledet program.

PIECES skreddersyr digitale verktøy innen kreftforebygging

PIECES deltakere i Amsterdam

02. og 03. november arrangerte UMC Amsterdam og Trimbos en workshop for partnere i PIECES-prosjektet, med deltakere fra ulike nasjoner. Agenda for workshopen var å prøve ut og designe et avansert implementeringsverktøy for primær kreftforebygging (PCP-IT).

Prosjektet har nå nådd en milepæl

Samlingen markerte en betydelig milepæl i de pågående innsatsene til PIECES-konsortiet. Vårt mål er å redusere den globale byrden av kreft ved å implementere verktøy for atferdsendring vedrørende seks risikofaktorer for kreft. Risikofaktorene er: tobakksrøyking og eksponering for passiv røyking, usunt kosthold, lite fysisk aktivitet, alkoholforbruk, UV eksponering og infeksjon med humant papilloma virus (HPV).

Møtets hovedfokus dreide seg om testing og forbedring av PCP-IT verktøyets evne til å strømlinjeforme prosessen med å velge ut og tilpasse eksisterende evidensbaserte kreftforebyggingsprogrammer, tilpasset spesifikke lokale miljøer og befolkninger.

Verktøyet skal få en bred anvendelse innen kreftforebygging

Eksempler på anvendelse av PCP IT verktøy er Volkswagen, som vil implementere en endringsadferd for sine medarbeidere, partnere i EU ønsker verktøy for igangsetting av røykekutt kampanjer, NHS i Skottland (Scotland’s national health information service) vil redusere passiv røyking, og Australia som vil ta i bruk en app som fører til økt bruk av solkrem.

Illustrasjon av EU-flagget, som viser at prosjektet er finansiert av Den europeiske union. Blått flagg med gule stjerner i ring.

Skreddersydde og effektive verktøy

PCP-IT verktøyet har potensiale til å være en transformasjonsressurs innen feltet, da det hjelper interessenter med å identifisere endringer fra tidligere brukte forebyggingsprogram (både online og offline), og også tilpasse de unike miljøene der verktøyet skal implementeres. Dette kritiske trinnet legger grunnlaget for skreddersydde og effektive strategier innen kreftforebygging.

I workshopen i Amsterdam ble to nye moduler i implementeringsverktøyet pilotert. I arbeidet ble det brukt caser og eksempler på eksisterende intervensjoner som tar for seg risikofaktorer for kreft. Dette bidro til å teste verktøyets anvendelighet.

Bilde av forsker og prosjektleder Robin Kenter og forskningskonsulent Hanne Karoline Hinderaker.
Forsker og prosjektleder Robin Kenter
og forskningskonsulent
Hanne Karoline Hinderaker.

Haukeland Universitetssykehus utvikler et repositorium

Fra Haukeland Universitetssykehus deltok forsker og prosjektleder Robin Kenter og forskningskonsulent Hanne Karoline Hinderaker. Sykehuset har ansvaret for å utvikle et repositorium for faktorer som påvirker implementering av kreftforebyggingsprogrammet. Repositoriumet vil være tilgjengelig gjennom implementeringsverktøyet PCP-IT.

Haukeland Universitets sykehus er en av 14 partnere i PIECES-prosjektet. PIECES er finansiert av EU, og skal ferdigstilles i 2027.

Les mer om de 14 partnerne i PIECES-prosjektet her: PIECES-Partnere

Vår partner Lifekeys vant anbud hos Helsedirektoratet

Selvhjelperen som er utviklet av Lifekeys ble nylig lansert av Helsedirektoratet som en av 4 helseapper for ungdom. (Photo: Pexels.com, Samuel Silitonga jr.)

Selvhjelperen er en ny digital løsning med persontilpassede kurs og mestringsverktøy som bidrar til bedre psykisk helse. Kursene dekker temaer som blant annet søvn, stress, angst, depresjon og robusthet. I Selvhjelperen kan ungdom lære mer om sin mentale helse, hvordan de kan opprettholde velvære og utvikle personlige ferdigheter. Målet er å få kontroll over egen situasjon med å ta enkle tester og få hjelp til å forstå hvordan man har det og hvorfor. Dette er et gratis verktøy for unge mellom 13 og 20 år. Selvhjelperen er kvalitetsvurdert av Helsedirektoratet og er helt anonym å ta i bruk. Man trenger ikke å laste ned noen app men kan benytte nettleseren på mobil, nettbrett eller PC.

Les mer om Selvhjelperen på deres nettside: Selvhjelperen: Velværeverktøy for deg som er ung

Om Lifekeys:

  • Online psykologtjeneste som tilbyr video konsultasjoner og tema-baserte seminarer med utvalgte psykologer. Etablert i 2017.
  • Har høye standarder for innovative løsninger som gjør det enklere å komme i kontakt med en psykolog når behovet er der.
  • Eksperter innen online psykolog tjenester, og tilbyr godt samarbeid med organisasjoner og selskaper.

Les mer om våre partnere.

Les om Forhelses helseapp UngSpotlight som også nylig ble lansert av Helsedirektoratet.