ESRII-konferansen 2023

For syvende gang arrangerer European Society Reasearch on Internet Interventions (ESRII) en felles europeisk konferanse 7th ESRII 2023 ble avholdt i Amsterdam 31. august -1. september. UngMeistring og Forhelse deltok bredt med både innlegg og posters.

I flotte omgivelser i biblioteket Openbare Bibliotheek Amsterdam (OBA) samlet forskere seg fra hele Europa for å inspireres, dele erfaringer og knytte nettverk. Årets tema var «United in Diversity». ESRII er en konferanse med mål om å promotere evidensbasert kunnskap og forskning rundt Internett-intervensjoner med fokus på atferd og mental helse. VU University Amsterdam, fakultet for klinisk psykologi var vert for årets samling. Konferansen presenterte 8 keynote-foredrag, 67 poster presentasjoner og 19 parallelle tracks med mer enn 80 ulike innlegg.

Fra forskningssenteret bidro:

  • Doktorgradstipendiat i UngMeistring Guri-Elise Holgersen med posteren «A personalised digital treatment for adolescents with eating disorder – qualitative results and a pilot study protocol.»
  • Doktorgradsstipendiat i UngMeistring Maren Helene Rinke Storetvedt med posteren «Young ADHD: A qualitative study with focus on adolescents´ needs, wishes and barriers related to ADHD and a digital intervention.»
  • Post doc Smiti Kahlon med prosjektet om angst-appen Modi «Feasibility and preliminary clinical effects of a novel mobile application targeting anxiety in adolescents.»
  • Fra Solli DPS deltok Henning Monsen med posteren «eMeistring Health and Works – A feasibility study of a transdiagnostic treatment for people on sick-leave caused by common mental disorders.»
  • Doktorgradsstpendiat Beate Standal holdt innlegg med tittel: «Healthcare Workers’ Construction of the Patient: A Qualitative Study of the Use of Digital Mental Health Interventions in Specialized Mental Health Care.»
  • Senterleder Tine Nordgreen var blant key note-foredragsholder med innlegget «Never sell the bear`s skin before one has killed the beast.»

Et knippe bilder fra noen innholdsrike dager:

Takk til ESRII for en flott og inspirerende konferanse.

Publikasjon av resultatene til UngSpotlight

Smiti Cahole

Post doc Smiti Kahlon har de siste årene jobbet med doktorgraden sin som omhandler prosjektet UngSpotlight, et VR program for ungdom med prestasjonsangst. Nå er resultatene av studien publisert i Frontiers in Virtual Reality.

Presentasjonsangst er en av de vanligste fryktene blant ungdommer. Det antas at rundt 30 % opplever presentasjonsangst av en sånn grad at det går utover skolehverdagen, og enda flere ungdommer unngår presentasjonssituasjoner. Slik får de heller ikke muligheten til å vise sitt fulle potensial på skolen. Studien har som mål å undersøke hvorvidt VR-terapi kan hjelpe ungdommer med å håndtere presentasjonsangsten slik at de får en lettere skolehverdag.

Studien er en randomisert kontrollert studie med 100 deltakende ungdommer. Ungdommene fikk enten tildelt VR-terapi, et nettbasert treningsprogram eller en kombinasjon av disse. Begge intervensjonene var ren selvhjelp og ble gjennomført hjemme etter skoletid. Hovedfunnene fra studien viser at VR-terapi har effekt sammenlignet med gruppen som ikke mottok behandling. Det ble ikke vist en gruppeforskjeller mellom VR-terapi og nettbasert treningsprogram.

Begge treningsprogrammene er fritt tilgjengelig for bruk. VR-applikasjonen kan lastes ned fra Oculus Quest Store og heter UngSpotlight VR. Det nettbaserte treningsprogrammet UngSpotlight blir lansert via Helsedirektoratet til høsten.

Les publikasjonen her.

Forhelse på Arendalsveka

Oversiktsbilde over debattdeltakere

17. august deltok Forhelse SFI i debatt på Arendalsveka i regi av EHiN. Temaet var «Innovasjon mot sosial ulikhet og ensomhet». Her blei det diskutert korleis vi skal gjere digitaliseringa av samfunnet på ein måte kor vi får med oss alle.

Så mange som 600.000 står utanfor digitaliseringa. Derfor er dette eit viktig tema å rette søkelyset mot. Debattdeltakarane fekk belyst tematikken godt da dei kom frå ulike bakgrunnar, som førte til ein spennande samtale med ulike synspunkt. Nokon av tema som blei tatt opp vart; kem dei einsame er, innovasjon i frivilligheit, pårørande, Helseplattformens digitale godar med meir.

Deltakarar i debatten:

  • Henriette Lauvhaug Nybakke, PhD-stipendiat, Nasjonalt senter for e-helseforskning og Forhelse SFI
  • Beate Standal, PhD-stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB og Forhelse SFI
  • Julia Németh, innovasjon og myndighetskontakt HelsaMi, Helseplattformen
  • Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse
  • Stian Omdalsmoen, kommunestyremedlem og ordførerkandidat, Froland kommune (FrP)
  • Anita Vatland, leder, Pårørendealliansen
  • Trude Andresen, Kommunedirektør Drammen kommune
  • Moderator: Sunniva Balstad, Skribent og kompetanseansvarlig, EHiN

Følg denne linken for å sjå opptak av ein spennande og viktig debatt.

Publikasjon av resultatene fra RestDep-studiet

Post doc Sunniva Brurok Myklebost har de siste årene jobbet med prosjektet RestDep. Resultatet av arbeidet er nå publisert i tidsskriften Froniters in Psychology.

Vansker med kognitiv fungering, som konsentrasjon, hukommelse og eksekutive funksjoner, er vanlig etter depresjon.  God kognitiv funksjon er viktig for å fungere godt i arbeidsliv og psykososialt. I tillegg er tilbakefall av depresjon også relatert til kognitive vansker. Det er derfor viktig at denne pasientgruppen mottar behandling. At RestDep kan leveres digitalt kan tilgjengeliggjøre behandling for en stor gruppe mennesker som har vært deprimerte.

Hovedfunn i studien viser at det digitale behandlingsprogrammet kan knyttes til langvarig bedring av kognitive vansker, men effekten for depresjonssymptomer er mer usikker. Deltakere som ikke fikk tilbakefall av depresjon etter 2 år hadde større utbytte av den digitale behandlingen enn dem som fikk tilbakefall.

Følg denne lenken for å lese: RestDep-studie.

Digital tilgang for de yngste

Like før sommeren deltok forskningssenteret på workshop om digital ID for ungdom. Workshopen var i regi av Digitaliseringsdirektoratet og ble holdt i deres lokaler i flotte omgivelser i Leikanger. Målet for samlingen var å gjøre tilgangen til digital ID bedre for de yngste.

Idag har ungdom tilgang på helsetjenester via BankID. Dette gir sikkerhetsnivå høy, men krever samtykke fra foreldre og kan være en utfordrende prosess. MinID er et sikkerhetsnivå lavere, og er noe ungdommen kan skaffe sg selv. MinID fungerer som en digital ID som sier noe om hvem en er, men gir ikke tilgang til programmer som håndterer sensitive data, som helsedata. På workshopen ble det demonstrert hvor krevende det kan være å opprette MinID på egenhånd som 13-åring. Målet til Digitaliseringsdirektoratet er å tilrettelegge bruken slik at ungdommer ikke er avhengige av hjelp fra foresatte. Å tilgjengeliggjøre elektronisk ID for de yngste er et viktig steg vekk fra digital utenforskap, tilrettelegge slik at flest mulig har tilgang på helsetjenestene som finnes og er vesentlig for implementeringen av tjenestene. For programmer som blant annet utvikles i UngMeistring vil det være behov for sikkerhetsnivå høy.

På workshopen deltok representanter fra: Bufdir, Bergen kommune, Oslo kommune, Norsk helsenett, Helse Vest IKT, Direktoratet for e-Helse, Digdir, og Helsedirektoratet. Fra forskningssenter for digitale helsetjenester deltok Kristin Hogstad Bruvik – prosjektleder for UngMeistring og Robin Gulseth – konsulent hos Forskningssenter. Samlingen resulterte i en rekke tiltak som Digitaliseringsdirektoratet skal iverksette i løpet av 2023 med høy prioritering.

UngMeistring og forskningssenteret takker Digitaliseringsdirektoratet for en engasjerende og viktig samling, og ser frem til å følge prosessen.

Kickoff for EU-prosjektet PIECES

22-23. juni ble det arrangert kickoff i Barcelona for EU-prosjektet PIECES, som Helse Bergen/Haukeland Universitetssjukehus er partner i. Prosjektet har som mål å utvikle, evaluere og tilgjengeliggjøre et metodisk implementeringsverktøy som er spesifikt rettet mot kreftforebygging.

Gitt den høye og økende globale byrden av kreft, er suksessfull implementering av kreftforebyggende programmer avgjørende. Mange evidensbaserte programmer møter ofte utfordringer når de blir implementert i reelle omgivelser. PIECES-prosjektet har som mål å overvinne disse utfordringene og legge grunnlaget for vellykkede kreftforebyggende tiltak på global skala. 

PIECES-prosjekte skal tilby et digitalt verktøy som bidrar til identifisering, utvelgelse og tilpasning av kreftforebyggende programmer. Det skal også støttes opp under utvikling av evidensbaserte implementeringsstrategier som tar hensyn til lokale barrierer og kontekster. Verktøyet inneholder en omfattende samling av kreftforebyggende programmer med fokus på seks risikofaktorer for kreft: tobakk, alkohol, UV-stråling, HPV, ernæring og fysisk aktivitet. I tillegg vil verktøyet inkludere teori om atferdsendring, samt implementeringsstøtte. 

Bilde av PIECES-gruppen utenfor konferansesenteret i Barcelona hvor det ble avholdt kickoff i prosjektet.

Finansiert av EU

Det ambisiøse prosjektet er finansiert av Den europeiske union under Horisont Europa forsknings- og innovasjonsprogrammetmed over 7,7 millioner euro (90,5 millioner NOK). Prosjektet består av et konsortium av 15 partnere fra ti ulike land med bred sosiokulturell bakgrunn. De aktuelle landene har en samlet befolkning på om lag 77,7 millioner innbyggere, noe som gir et ideelt naturlig laboratorium for forskning og forbedring av oppskalering og implementering av kreftforebyggende programmer. 

For å sikre prosjektets suksess vil det bli gjennomført en multisenter case-studie for å evaluere og optimalisere implementeringsresultater. Ved hjelp av ulike sosiologiske teorier vil metoden, Realist Evaluation, gi innsikt i prosessene som fører til disse resultatene.

Forsker, Robin Kenter, og vitenskapelig assistent, Hanne Karoline Hinderaker, ved Forhelse SFI på HBE/HUH, bidrar i prosjektet med forskning på implementeringsstrategier, evaluering av effekter av ulike strategier og utvikling av implementeringsverktøyet. De skal samarbeide med Amsterdam UMC Trimbos-institute, IDIBELL og Institute Catala d’Oncologia.

Vi ser frem til resultatene og innvirkningen av PIECES-prosjektet, da det har potensial til å øke effektiviteten av kreftforebyggende tiltak og forbedre folkehelsen på europeisk nivå. 

Følg denne lenken for å lese mer om Forhelse sin implementeringsarbeidspakke: Implementering.

Internseminar på Solstrand

Utsikt over sjøen og hagen på Solstrand Spahotel

Været kunne ikke vært bedre for årets internseminar i avdelingen. Solstrand glitret i solskinn og blikkstille vann da forskningssenteret ankom 12. -13. juni. Årets samling hadde forbedring som hovedformål – med gode innslag av teambuilding.

I vår arrangerte Helse Bergen «ForBedringsundersøkelsen» som skal sikre arbeidsmiljø, HMS og pasientsikkerhet. Denne undersøkelsen la et fint grunnlag for å rette fokus på hvilke forbedringer avdelingen kan gjøre.

Sammen med verneombud, Robin Kenter, og en utvalgt sosialtkomitè ble dagene fylt av gode idéer, brainstorming, teambuilding og gode refleksjoner på drivkraft, motivasjon og optimalt arbeidsmiljø.

Noen aktiviteter ledet både til latter og spenning, heder og ære. Avdelingen kommer hjem igjen med fullt batteri, motiverte, og med blokka full av gode teknikker og løsninger.

Et år inn i arbeidet

I april 2022 startet det fireårige prosjektet UngMeistring opp for fullt. Prosjektet skal utvikle og forske på effekten av 8 digitale selvhjelp-og terapeutveiledet program for barn og unge med ADHD, angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Hva har skjedd siden oppstart?

Du kan lese mer om UngMeistring-prosjektet her: Om UngMeistring

UngMeistring har i løpet av året lagt et godt fundament for de neste årene med innledende idémyldring og stort innsiktarbeid i de ulike diagnose-pakkene. Alle pakkene er godt i gang, foruten om depresjon som vi avventer litt med å starte opp. Det er blitt gjort innledende intervjuer med brukere og behandlere for kartlegging av behov. Innsikten legger grunnlaget for PhD-stipendiatenes første artikkel. Basert på dette arbeidet er prosjektet nå i utviklingsfasen av programmene. Teamet som står for innholdsproduksjon er godt i gang og jobber tett med fagansvarlige og utviklere for å sammen finne de beste løsningene.

I mai var det dessuten duket for de første brukertestene i Helse Bergen og Helse Fonna. Denne runden hadde som formål å teste konsept, design og overordnet tematikk for programmene for ADHD og spiseforstyrrelser. Engasjerte ungdommer ga god tilbakemelding som vil være viktige bidrag for veien videre. Vi opplever at denne måten å arbeide på gir hensiktsmessig tilbakemelding og forståelse av gruppen. Et tett samarbeid med fokus på brukerinvolvering er vesentlig for å treffe nettopp den gitte målgruppen, og kan i større grad lede til at programmet faktisk blir tatt i bruk og implementert slik en ønsker.  I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst.

Vi gleder oss til fortsettelsen av det spennende arbeidet. 

Skjermbilde fra Stavangerkatedralskolen sin instagram som forteller om et besøk fra Majen Bjerke. Hun fikk innspill i utviklingen av et digitalt hjelpetilbud for angst.

I Helse Stavanger jobber prosjektgruppen også svært godt med innsikt og brukertesting i programmet for angst. Prosjektgruppen består av arbeidspakkeleder Lars Ravn Øhlckers som er rådgiver ved Klinikk PH barn, unge og rusavhengige i Helse Stavanger, samt psykologstudentene Majen Bjerke og Pia Rygg Hauge. De har også med seg en rekke fagpersoner i referansegruppen, samt en klasse med ungdommer som har psykologi valgfag. Teamet i Stavanger har jobbet godt med innsikt og konsept, og har sammen med et designbyrå utformet første prototype som de har testet på ungdom.

I arbeidspakken H6 IKT- og Pasientsikkerhet har vi jobbet sammen med DigiUng og Digitaliseringsdirektoratet for å utforske hvordan man kan gjøre tilgjengeligheten til MinID for ungdom 13-15 enklere. Vi håper dette kan bidra til at flere tar i bruk digitale tjenester, og at det etter hvert også vil bli enklere å få tilgang til høyeste sikkerhetsnivå for de yngste i befolkningen.

Til venstre ser du psykologstudent Majen Bjerke fra prosjektgruppen H4 Angst som har etablert samarbeid med psykologisklassen ved Stavanger Katedralskole. Disse har fått undervisning om angst, deltatt i fokusgruppeintervju, og vil bidra med

Logo for støtte fra forskningsrådet

Bli med på faglunsj med professor Nick Titov

Mandag 4. september er det duket for storslagen faglunsj med tema «Service delivery models for digital interventions – Research and lessons learned from primary and secondary healthcare services». Lunsjforelesningen holdes av professor Nick Titov, som har lang erfaring innen forskning og utvikling av digitale helsetjenester. Faglunsjen er for ledere, prosjektmedarbeidere og ansatte innen digital pasientbehandling.

Professor Titov holder til ved Macquarie University i Australia, og har blant annet utviklet MindSpot og PORTS (Practitioner Online Referral and Treatment Service). Titov har vært banebrytende på feltet digitale helsetjenester siden 2006, og har sammen med professor Blake Dear gjennomført mer enn 80 kliniske studier av digitale psykiske helsebehandlinger. Professor Titovs forskning og kliniske arbeid setter søkelyset på å utvikle strategier for å redusere ulike barrierer for psykologiske behandlinger. 

Faglunsjen holdes i Bikuben, Haukeland Universitetssykehus. 4. september kl 11:30-12:30. Det vil bli enkel servering, og arrangementet er gratis.

Meld deg på her for å sikre din plass:

Trykk her for påmelding

Vi ser fram til forelesningen!

Vel møtt

Med fokus på formidling

Bilde av kursdeltagere mens de lytter til en presentasjon

20.-21. april var det duket for todagers kronikk-kurs på Hotel Norge i Bergen. Til å lede kurset hadde senterledelsen fått inn dyktige Margrethe Geelmuyden fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese. Målet med kurset var å øke fokus på formidling og så frø til fremtidig ytring. 

Geelmuyden har lang erfaring som skribent, og driver blant annet kurs i kronikksjangeren for bedrifter. Forskningssenteret stilte med deltakere fra både forsker- og partnersiden som alle hadde forberedt et utkast til en kronikk. Med fokus på formidling ble utkastene gjennomgått i plenum med konkrete innspill og gode tilbakemeldinger. Dessuten ledet utkastene til debatt og engasjement rundt flere spennende tema. Det er stor sannsynlighet for at flere av kronikkene vil vise seg i det fremtidige mediabildet. Forskningssenteret ser fram til debatten dette vil medføre.